Bærekrafts­rapportering - fra ord til handling

Strategi og ledelse | 22.02.2022

av Mats Lorentsen

Ordet bærekraft er på vei til å bli et av de mest brukte ordene i norsk næringsliv, men selv om mange bedrifter sier de har bærekraft i kjernen av sin strategi, kan det virke som en vesentlig avstand mellom ord og handling.

Et stadig strammere nett rundt bærekraftsrapportering vil gjøre noe med dette.

Om dette er den første bloggen du leser fra Azets på temaet anbefaler vi at du leser bloggartikkelen om å komme i gang med bærekraftsrapportering først, for å få det større bildet.

Nettet strammer seg - nye lover er vedtatt, flere er på vei!

En analyse utført av Finanstilsynet i 2020 viser til at ca 82% av noterte foretak på Oslo børs rapporterte på bærekraftsinformasjon. Siden den gang har fokuset på bærekraft og bærekraftsrapportering økt og regulatoriske føringer vedtatt:

  • EUs taksonomi, innført for finansielle foretak med rapportering fra 2022
  • Regnskapsloven §3-3c for store foretak
  • Likestilling og diskrimineringsloven. Likestillingsrapportering | Nye krav fra 2022
  • Åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli 2022 for selskaper med omsetning helt ned til MNOK 70 , og krever offentlig rapport om blant annet hvordan selskapet forholder seg til og jobber for menneskerettigheter hos seg og i sin verdikjede.

I tillegg søker banker ESG dokumentasjon i henhold til Green Loan Principles om du ønsker et mer konkurransedyktig grønt lån, og det forventes at en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer, vedtas i 2022 etter godkjent innstilling 7.12.2021. I EU antas det at små- og mellomstore bedrifter må rapportere for kalenderåret 2023, og i Norge har Regnskap Norge utviklet en nordisk modell for bærekraftsrapportering for SMB-er lansert 14. oktober 2021.

Alt dette skjer nå, og du må være forberedt på at nettet strammer seg ytterligere.

Webinar | Bærekraftsrapportering - fra ord til handling

Hvem må rapportere på bærekraft først?

Offentlige aktører og større virksomheter må i større grad rapportere sin bærekraft, enten av lov, ønske eller markedskrefter. Oslo børs og Euronext Growth har krav om at noterte foretak må opplyse om blant annet:

  • Hvem er selskapets interne og eksterne interessenter
  • Hva er mest vesentlig for interessentene å vite om selskapet
  • Rapportering i henhold til de vesentlige områdene
  • Strategisk forankring, målsetting og knytte bærekraftsarbeid mot finansielle prestasjoner
  • Hvordan selskapets bærekraftsarbeid skaper verdi for selskapet, aksjonærer og omgivelsene

Som nevnt berører lovgivningen i dag “store virksomheter”. Men med inntoget av Åpenhetsloven blir selskaper som tilhører SMB segmentet berørt. Ikke bare må selskaper innhente informasjon, strukturere og skrive en rapport som omtaler “...virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester…” men den må også offentliggjøres, gjerne på egen nettside.

Offentlige aktører og større virksomheter implementerer flere bærekraftsparametere i sine anbud og bruker de aktivt i selektering og tildeling av kontrakter. Og når vi forstår at virksomhetene, særlig de noterte, har en motivasjon for å rapportere og kommunisere hvordan de jobber med bærekraft i sin verdikjede, forstår vi at også de mindre aktørene, underleverandørene, må ha orden i sysakene.

Webinar | Bærekraftsrapportering på 1-2-3!

Webinar | EUs taksonomi på 1-2-3!

Valgene er mange, men få

Om du skal lage din første bærekraftsrapport, eller du vurderer å bedre kvalitet og dybde, er det et par kjappe vurderinger og beslutninger du må ta.

  1. Det eksisterer i dag ca 10 etablerte standarder for bærekraftsrapportering globalt. De tre mest brukte standardene globalt er Global Reporting Initiative (GRI), Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og FNs bærekraftsmål.
  2. Om du har kunder som rapporterer, eller du tror kommer til å måtte rapportere, hvilken standard bruker de?
  3. Hvor moden er din bedrift og hvor mye informasjon har du tilgjengelig?

For SMB bedrifter som vil komme i gang og ikke har kunder som etterspør en bestemt metodikk så er Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) et godt alternativ. For medium pluss, til større bedrifter, eller bedrifter som har kunder som rapporterer i henhold til den ledende metodikken, GRI, så vil det være fornuftig å bruke denne. Vi som jobber med dette i Azets har erfaring med begge standarder og kan hjelpe deg til å ta et valg om du er usikker.

I resten av artikkelen adresserer vi GRI metodikken og fremgangsmåten for å komme i gang.

GRI standards - ledende metodikk for bærekraftsrapportering

Global Reporting Initiative, eller GRI standards er den mest brukte bærekraftsrapporteringsstandarden verden over, også i Norge. Det er denne som berørte foretak i dag sverger til, da den er velprøvd, informativ, standardisert og anerkjent.

7 krav ved bruk av GRI som rammeverk for din bærekraftsrapport:
At rapporten er i henhold til GRI gir trygghet for leserne og øker tilliten til rapporten samt gjør det enklere for interessenter å sammenligne bærekraftsinformasjon fra flere selskaper.

  1. Bruk rapporteringsprinsippene
  2. Rapporter funnene i henhold til de universelle standardene
  3. Rapporter funnene i henhold til de temaspesifikke standarder (og eventuelt sektorstandard)
  4. Informer om hvorfor eventuelle punkter i standardene ikke kan informeres om, eller det ikke er data tilgjengelig
  5. Lag- og publiser en GRI indeks
  6. Informer om hensikt og en brukererklæring ved bruk av GRI metodikken
  7. Informer GRI


GRI består av to hovedkomponenter:

  1. Universell standard (GRI 101. 102, 103)
  2. Temaspesifikke standarder (GRI 200 - økonomi, 300 - klima og miljø, 400 - mennesker og sosiale forhold)

I tillegg lanserer GRI sektorspesifikke standarder for 40 ulike sektorer fortløpende, med sektoren GRI 11 Oil and gas sector 2021 først ut.

GRI Standardene inneholder krav, anbefalinger og veiledninger til de som skal rapportere på sine forhold. Universelle standarder må overholdes, mens temaspesifikke standarder velges etter virksomhetens art og påvirkning. Videre kan bedriften velge mellom to dybdenivåer, Core og Comprehensive. Core er minimumsinformasjon og Comprehensive er de samme krav som Core, men i tillegg mer dybde spesielt innen strategi, etikk, integritet og virksomhetsstyring.

Rapporteringsprinsippene er delt inn i to hovedtyper; prinsipper for å definere rapportinnhold og prinsipper for å definere rapportkvalitet.

Rapporteringsprinsippene på rapportinnhold hjelper virksomheten å bestemme hvilket innhold de skal inkludere. Dette avgjøres av en sentral rapport-definerende interessent- og vesentlighetsvurdering (stakeholder- and materiality assessment), som innebærer vurdering av virksomhetens:

  • aktiviteter
  • innvirkninger på eksterne omgivelser
  • de vesentligste forventningene og interesseområdene, for bedriftens interessenter

Rapporteringsprinsippene på kvalitet er viktige for at selskapets interessenter (interne og eksterne) kan foreta en forsvarlig og rimelig vurdering av virksomheten, og for at bedriften skal kunne iverksette passende tiltak for å bedre sin bærekraft fram mot neste rapporteringsperiode.

Få hjelp til å sette bærekraft i fokus

Hvilken informasjon og data på bærekraft må oppgis

Av data og informasjon er det mange punkter som må skrives ut og adresseres i en bærekraftsrapport i henhold til GRI. Vi går ikke inn på alle punkter eller detaljer i hva som etterspørres, til det er GRI for detaljert og komplisert til å få plass her. Vi går gjennom mer konkrete eksempler i webinaret Bærekraftsrapportering - fra ord til handling.

Her er et overordnet eksempel av hva som etterspørres av informasjon ihht GRI:

  • Sosialt
    • Antall ansatte
    • Alder
    • Kjønn
    • Lønn
    • Pensjon, forsikring, organisering (foreninger)
  • Klima og miljø
    • Scope 1
      • Direkte utslipp fra eide eller kontrollerte kilder (fossilt brennstoff, el)
    • Scope 2
      • Indirekte utslipp gjennom innkjøpt elektrisitet, damp, varme, kjøling
    • Scope 3
      • Indirekte utslipp fra innkjøpte tjenester i verdikjeden
    • Innkjøpte råvarer/materiell
      • Fornybart/ikke-fornybart, resirkulert/ikke-resirkulert
    • Avfall
      • Fornybart/ikke-fornybart, resirkulert/ikke-resirkulert
    • Co2 utslipp - kalkulering basert på scope 1, 2, 3
    • Biologisk mangfold
  • Økonomi
    • Økonomiske nøkkeltall og prestasjon lik et årsregnskap
    • Innkjøp fra lokale leverandører
    • Investeringer i lokalmiljøet


I tillegg er det stort fokus på virksomhetsstyring, prosedyrer og rutiner, og arbeid for å motvirke brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, barne- og tvangsarbeid. For nærmere detaljer anbefales det å lese GRI standardene.

For tilnærmet alle parametre av vesentlighet for interessentene er det et krav om at bedriften, med styret og ledelsen i spissen, setter tydelige tiltak for å nå målet innen fristen.

Bærekraftsrapportering er komplisert, men nødvendig!

For mange kan det virke komplisert og krevende å gjøre dette, og det er det. Men med en hjelpende hånd fra noen som har gjort det før eller noen dedikerte i bedriften, så kan det gå veldig bra likevel.

Fokuset på bærekraft og grønn omstilling i næringslivet kommer ikke til å stoppe opp eller avta, tvert i mot. Mange bedrifter, også mindre bedrifter, bruker nå muligheten til å strukturere informasjon og data for å være i stand til å rapportere om et år, eller ved behov for finansiering eller til anbudskonkurranser. Bærekraftsinformasjon er som et godt regnskap, som en god prognose, som en etablert strategi og som en levende prestasjonskultur i bedriften; du elsker å ha det, for det styrker din konkurransekraft, og du savner det når det ikke er der!

Om dine kunder og konkurrenter rapporterer på sin bærekraft, hvorfor skal ikke du? Velger du å holde for øynene å late som at dette ikke vil påvirke deg og markedet ditt, eller skal du tørre å ta en susende to-fots takling i knehasen på bærekraft, og gjøre det beste ut av det?

Azets kan hjelpe deg!

Vi har gjort dette før og kan hjelpe deg. Men du må ville det selv! Når du tør å se, ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig prat, så hjelper vi deg i gang med din første bærekraftsrapport, eller med å forbedre din eksisterende rapport. De fleste aktører som rapporterer i dag gjør det simultant med årsrapporten/årsregnskapet. Nå er tiden inne!

ForedragsholderWerbinar

Gratis webinar | Bærekrafts­rapportering - fra ord til handling

I dette 30 minutters webinaret tar vi for oss skjerpede krav til bærekraftsrapportering, hvordan være best mulig forberedt til rapportering, og hvilke krav som gjelder ved bruk av GRI som rammeverk.

Finn ut mer om webinaret

Kontakt oss

Ja, Azets kan håndtere min forespørsel. Jeg aksepterer at Azets mottar og lagrer mine kontaktopplysninger i overenstemmelse med Azets Privacy Statement

Ja, jeg vil at Azets sender meg innsikt, informasjon om tjenester og invitasjoner til arrangementer. Jeg kan når som helst redigere mine preferanser eller trekke tilbake mitt samtykke.

Om Mats Lorentsen

Mats er leder forretningsutvikling og bærekraft. Han har solid erfaring som bedriftsrådgiver, prosjektøkonom og endringsleder, med spesialområder som finansiell- og prosjektkontroll, risikostyring og internkontroll, strategi og utviklingsprosesser, digitalisering og forbedringsarbeid.