Hvordan komme i gang med bærekrafts­rapportering

Strategi og ledelse | 18/10/2021

av Mats Lorentsen

 

99% av alle bedrifter i EU er SMB-bedrifter, og 60-70% av CO2-utslippene i EU stammer fra disse. Slik er det i Norge også.

For å nå målene i Paris-avtalen og å bekjempe ressursmangel og overforbruk, er det nødvendig at SMB bedriftene får grep om en mer bærekraftig forretningsmodell og bedre kjennskap til og håndtering av sine:

  • utslipp
  • materialinnkjøp
  • avfall og energiforbruk

I løpet av høsten 2021 og våren 2022 vil de største selskapene i Norge få større og mer krevende krav til bærekraftsrapportering for seg selv, men også for sin verdikjede. Dette kommer av ny lovgivning i Åpenhetsloven, EUs taksonomi og en stadig større etterspørsel etter denne type informasjon i markedet og i anbudskonkurranser, o.l.

EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans.

De fleste av de største virksomhetene og 82% av de børsnoterte selskapene (Finanstilsynet 2021) i Norge har kommet et stykke på vei og begynt å se på hvordan de kan rapportere og gjøre forretning av bærekraft. Men hva med den store massen av selskaper, sett bort fra disse store? Jo, de blir også berørt, og kanskje i større grad, les hvorfor jeg mener det.

Hva er bærekraft?

Brundlandkommisjonen definerte i 1987 bærekraft som: “Bærekraftig utvikling, er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Vi sier mye av det samme i dag og ofte i form av at bedrifters ESG (Environmental, Social, Governance) arbeid må ha denne definisjonen i mente.

Men for bedrifter, og særlig SMBer, så er bærekraft så mye mer. Bærekraft er også lavt sykefravær, det er likestilling og rettferdighet på arbeidsplassen, og det er samfunnsbidraget virksomheten har i sin region. Bærekraft er vekst og lønnsomhet, det er kultur og trivsel på arbeidsplassen, og det er en overkommelig risikoeksponering slik at virksomheten utvikles og forblir en trygg og sikker arbeidsplass som genererer overskudd til sine eiere og ikke påvirker miljøet i negativ forstand.

Bærekraft er så mye mer enn klima og miljø!

Hva sier lovgivningen om bærekrafts­rapportering?

Lovgivning sier at regnskapspliktige foretak, må rapportere på flere indikatorer for bærekraft. I henhold til regnskapsloven §3-3c, skal alle store foretak minst redegjøre om følgende:

  • Sitt samfunnsansvar
  • Miljøforhold
  • Sosiale forhold
  • Arbeidsmiljø
  • Likestilling
  • Ikke-diskriminering
  • Overholdelse av menneskerettigheter
  • Bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser

Informasjonen skal utformes på en slik måte at leser forstår hvordan selskapet jobber med disse punktene og hvilke konsekvenser det har for virksomheten. Herunder bør også virksomheter med mer enn 20 ansatte være kjent med og redegjøre etter Likestillings- og diskrimineringsloven (særs §26). I tillegg kommer Åpenhetsloven som gjelder for virksomheter med salgsinntekt over MNOK 70, snitt årsverk 50 (i regnskapsåret) og/eller MNOK 35 + i balansesum (2 av 3 krav må være oppfylt), som må rapportere og offentliggjøre informasjonen i henhold til § 4 og 5.

Som vi har befestet, bærekraft er mye mer enn bare miljø og klima, og de fleste virksomheter er allerede lovpålagt å rapportere på det. Har du kontroll på dette?

Hvordan bruker markedet informasjon om bærekraft?

Banker, investorer eller andre kapitalinstitusjoner etterspør denne type informasjon som et resultat av EUs taksonomi og et ønske om å bli mer “grønn”. Regulative myndigheter bruker informasjonen for å verifisere at du følger lover og føringer. Også er det markedet ellers, dine kunder og leverandører, ansatte og andre interessenter. Tro det eller ei, men flere og flere ønsker å lese denne type informasjon, og det er viktig for de og deg!

Offentlige anbud og større konkurranser har i større grad vurderingskriterier som går på miljø/klima, bærekraft og sosiale forhold. I tillegg må større virksomheter også rapportere på hvordan egen verdikjede jobber med bærekraft. Det betyr at selskaper som er leverandører til de største selskapene får disse kravene på seg og må kunne dokumentere og rapportere på tilsvarende krav til bærekraftsrapportering. Det betyr at om du ønsker å være konkurransedyktig i årene som kommer, så er det en vesentlig fordel å starte med bærekraftsrapportering nå.

Få hjelp til å sette bærekraft i fokus.

Bruk data til å rapportere på bærekraft.

Standarder for bærekrafts­­rapportering

Det første du må vite er at det i dag eksisterer 9 ulike standarder/metodikker for bærekraftsrapportering i EU og i verden forøvrig. Disse 9 standardene sier mye av det samme, men med ulike nyanser. De tre mest brukte standardene globalt er Global Reporting Initiative (GRI), Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og FNs bærekraftsmål. Sistnevnte er hele 169 mål innen 17 ulike kategorier og er mer overhengende nasjonale mål enn virksomhetsmål, men mange bedrifter velger ut sine prefererte kategorier og tilpasser rapporteringsmål til dette.

I tillegg til dette har NAF (Nordic Accountant Federation), Srf konsulterna, TAL og Regnskap Norge, over en lengre periode samarbeidet om å utvikle en ny nordisk standard for bærekraftsrapportering for SMB bedrifter i Norden. Denne standarden bygger på de tre ledende rapporteringsmetodikkene. Resultatet er Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) som ble lansert 14. oktober 2021. Standarden har vært i pilotfase og testing med gode tilbakemeldinger og resultater, og er nå klar for å rulles ut. Azets er en av få i Norden som har deltatt i dette pilotprosjektet og har i løpet av mai 2021 gjennomført bærekraftsrapportering for en virksomhet i henhold til NSRS. Standarden består av tre grader av kompleksitet (beginner, practitioner og front-runner). På Beginner-nivå består rapporten av 50 punkter hvor 37 punkter er beskrivende og 13 er numeriske. De numeriske omhandler innhenting av data tilknyttet råvarer (materiell), avfall, energiforbruk og Co2 utslipp. Med bred enighet og adopsjon i markedet kan dette bli en ledende standard for bærekraftsrapportering for SMB bedrifter i Norden.

Bærekrafts­rapportering - hvordan komme i gang?

Uavhengig av standard bør du starte med følgende:

  • Etabler en felles forståelse i selskapets ledelse (og hos eiere) om hva bærekraft betyr for dere
  • Definer hvem som er dine interne og eksterne interessenter
  • Definer omfanget dere skal rapportere på
  • Definer virksomheten sin «materiality» (vesentlighet)
    • Områder som reflekterer virksomhetens sosiale, miljømessige og økonomiske påvirkning, eller områder som påvirker beslutningene til interessentene
  • Finn data i henhold til regnskapsloven §3-3c og aktuell lovgivning på:
    • Material som går inn i virksomheten (kg)
      • Fornybart materiale / Ikke-fornybart
      • Resirkulert / Ikke-resirkulert
    • Avfall som går ut av virksomheten (kg)
      • Dele inn i f.eks 5 største avfallsgruppene
    • Energiforbruk (direkte, i kWh)
      • Fornybar energi / ikke-fornybar
    • Regn om til CO2 utslipp (kg CO2)
      • Formler i henhold til energikilde
    • Gjør en vurdering om hvordan klimarisikoer kan påvirke virksomheten i kort, medium og lang horisont


Vil du vite mer om bærekraftsrapportering?
Vi går nærmere inn på temaet i dette webinaret om bærekraftsrapportering på 1-2-3!

 

Videre anbefaler vi at du:

  • Utvikler kunnskap innen de ulike standardene og velger en eller et par komplementære standarder å rapportere etter
  • Etterstreber integrert rapportering av både finansielle og ikke-finansielle parametrer
  • Etterstreber bærekraftig strategi, forretningsmodell og bærekraftige holdninger i kulturen
  • Reviderer og utvikler datasett og datakvalitet – søk automatisering!

 

Lurer du på hvor du skal starte og hvordan bygge en bærekraftsrapport? Ønsker du å snakke grønn omstilling for virksomheten din, ikke nøl med å ta kontakt!

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ja, Azets kan håndtere min forespørsel. Jeg aksepterer at Azets mottar og lagrer mine kontaktopplysninger i overenstemmelse med Azets Privacy Statement

Om Mats Lorentsen

Mats er leder forretningsutvikling og bærekraft. Han har solid erfaring som bedriftsrådgiver, prosjektøkonom og endringsleder, med spesialområder som finansiell- og prosjektkontroll, risikostyring og internkontroll, strategi og utviklingsprosesser, digitalisering og forbedringsarbeid.