Bærekraft og regnskap bygger stadig tettere broer, og det er gode nyheter! Da får vi målbare og sammenlignbare data der finansielle aktiviteter knyttes opp mot faktisk påvirkning (både negativ og positiv), risiko og ikke nye minst muligheter! Slik kan vi enklere sammenligne epler med epler og få en pekepinn på hvor vi som selskap bør ligge på skalaen innen ulike ESG-områder. Da kan vi også vise det som faktisk betyr noe i det store og hele – progresjon.

Bærekraft og regnskap knyttes sammen – og reguleringene strammes inn!

I denne artikkelen ser vi nærmere på CSRD-lovverket og den nye europeiske standarden for bærekraftsrapportering (ESRS) og hvordan dette påvirker små og mellomstore bedrifter (SMBer). Videre utforsker vi to viktige forkortelser for de mindre selskapene - LSME og VSME - og hva de betyr for bærekraftsrapportering i fremtiden. Deretter sdeler vi noen tanker rundt hvordan SMBer kan takle den økte datamengden som kreves, og hvorfor det allerede nå er sentralt å starte på en stegvis tilnærming til bærekraftsrapportering.

Webinar om ESRS-rapportering - fremtidens bærekraftsrapportering

Les også: Alt om bærekraft i næringslivet

CSRD er toppen av reguleringskaka

CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive og er EU-initiativet og lovverket som skal standarisere bærekraftsrapportering for selskaper i Europa. Det er en utvidelse av eksisterende reguleringer og som også nå inkluderer ikke-finansiell rapportering.

CSRD forteller hvem som skal rapportere på bærekraft og hvordan

1. ESRS: Hvilke selskaper som skal rapportere på bærekraft, og som skal rapportere etter ESRS (European Sustainability Reporting Standard) rammeverket
2. Dobbelt vesentlighet: At man skal utføre en dobbeltvesentlighet som avgjører hva selskapet må rapportere på innenfor ESRS rammeverket
3. Strategi: At man skal rapportere på retningslinjer, målsetninger og tiltak innenfor samtlige vesentlige bærekraftsområder
4. Målinger: At man skal rapportere på målinger og vise til faktisk progresjon
   
   

CSRD har opptil 1187 datapunkter å rapportere etter, så hvor begynner man?!

• Utfør en dobbelt vesentlighetsvurdering - Dette innebærer at selskaper ikke bare skal vurdere hvordan deres virksomhet påvirker selskapets økonomiske resultater, men også hvordan den påvirker samfunnet og miljøet rundt seg. Med andre ord må selskaper forstå og ta hensyn til både økonomiske og ikke-økonomiske faktorer når de vurderer sin virksomhets påvirkning og ytelse. Selskapet skal lokalisere sine viktigste bærekraftssaker basert på egne aktiviteter, og koble de til såkalte IRO’s – Impact, risk and opportunities - altså påvirkning (både positivt og negativ), risiko og muligheter.
  
  
• Inkluder dine interessenter i prosessen – Når selskapet vurderer hva som er vesentlige områder å rapportere på, skal interessentene inkluderes i dialogen og selskapet må ta hensyn til hva interessentene mener er vesentlig at selskapet rapporterer på.
  
  
• GAP-analyse og datafangst - Når man har kartlagt hvilke kriterier som blir vesentlige å rapportere etter må man kartlegge hvilken data man har, og mangler. Fra hvilke kilder kan vi hente inn data, hva er utfordrende å samle inn av data, og kan noe automatiseres?
  
  
• Definer retningslinjer, mål og handlinger – Innenfor de områdene som man har vurdert som vesentlige må man utarbeide tydelige retningslinjer for håndtering, relevante mål og ikke minst målbare tiltak og aksjonsplaner for å oppnå målene
  
  
• Vis til målinger og progresjon, regresjon eller stagnasjon – Det betyr at man ikke kan vise til det samme klimaregnskapet år for år – man må vise til forbedringer eller forklare hvorfor noen områder går bakover eller stagnerer, eksempelvis på grunn av låste utslipp eller andre årsaker.

Azets’ stegvise tilnærming for å bli ESRS-klar:

Les også: Bærekrafts­rapportering for SMB

ESRS - Den nye europeiske standarden for bærekraftsrapportering

ESRS er en ny standard som introduserer mer omfattende krav til bærekraftsrapportering for bedrifter. Den fokuserer ikke bare på selskapets direkte aktiviteter, men på hele verdikjeden. Den fokuser også i større grad på både finansielle og materialle påvirkninger, der selskapets finansielle aktiviteter blir direkte koblet med påvirkning, risiko og muligheter rundt miljø, klima, sosiale forhold og selskapsstyring.

Det betyr at større selskaper må innhente mer informasjon om bærekraft fra sine underleverandører, som gjør at SMBer blir indirekte påvirket av reguleringene før de altså blir direkte påvirket noen år frem i tid.

ESRS henger tett sammen med det som skal rapporteres på rundt Åpenhetsloven, aktsomhetsvurderinger for egen arbeidsstyrke og i verdikjeden, i tillegg til EU-taksonomien – negativ og positiv påvirkning på miljømålene koblet mot CapEx og OpEx – selskapets finansielle aktiviteter.

Fem tips til strukturert arbeid med åpenhetsloven

Underområdene innen ESRS

ESRS er delt opp i fire hovedstrukturer

1. Generell informasjon og avklaringer om selskapet; Her samler man informasjon om selskapet, alt fra selskapsstruktur, nettoinntekter til risiko etc. Her skal man også vise til forberedende arbeid og metodikk, for eksempel rundt dobbelt vesentlighet. Der må man vurdere finansiell og ikke-finansiell vesentlig påvirkning og skal ha med seg interessentene inn i dialogen med hensyn til hva de mener er vesentlig for selskapet.
   
   
2. Klima og miljø, delt opp i fem underområder;
   
   1. Klimagassutslipp
   2. Forurensning
   3. Vann og havressurser
   4. Biodiversitet og økosystemer
   5. Ressursforbruk og sirkulær økonomi
   
   
3. Sosiale forhold, som er delt opp i fire underområder;
   
   1. Egen arbeidsstyrke
   2. Arbeide i verdikjeden
   3. Påvirkede samfunn
   4. Forbrukere og sluttbrukere
   
   
4. Selskapsstyring som omfatter forretningsatferd og kultur

ESRS har over 1100 datapunkter (kriterier man kan rapportere på) der 866 er obligatoriske for alle som skal rapportere etter ESRS. De resterende bunner i hva som tolkes som vesentlig for de ulike selskapene å rapportere etter, basert på industri, aktiviteter, egen vurdering og dialog med interessenter.

LSME og VSME – rammeverk for SMB-er

ESRS, LSME og VSME er alle nye rammeverk for bærekraftsrapportering som SMBer vil støte på i tiden fremover. ESRS er den europeiske standarden som alle bedrifter må følge, mens LSME er et forenklet rammeverk spesielt rettet mot børsnoterte SMBer. VSME er et frivillig rammeverk for ikke-børsnoterte SMBer. Disse rammeverkene bidrar til å standardisere bærekraftsrapporteringen og gjør det lettere for SMBer å møte kravene.

LSME – 466 obligatoriske datapunkter

LSME tar utgangspunkt i de samme underområdene som ESRS,oppdelt i seks seksjoner.

• Seksjon 1: Generelle krav - mål og omfang, struktur, konsepter og materialitet
• Seksjon 2: Generelle avsløringer - grunnlag for forberedelse
• Seksjon 3: Retningslinjer, tiltak og målsetninger - PAT på vesentlige områder

Temabaserte seksjoner (bare beregninger):

• Seksjon 4: Miljø og klima
• Seksjon 5: Sosiale forhold
• Seksjon 6: Forretningsatferd

VSME – Frivillig standard for å dekke markedsbehov rundt ESG informasjon

Mindre ikke-listede selskaper og såkalte mikroselskaper kan også rapportere fra 2026 etter en frivillig standard VSME, som blir utarbeidet for at de også skal kunne dekke markedsbehovet for bærekraftsinformasjon for selskapet.

VSME- rammeverket har et forenklet språk, og har ingen krav til vesentlighet, men her er alt påkrevd å svare ut dersom man først rapporterer etter basic-modulen, der det er hensiktsmessig

VSME-rammeverket er delt opp i tre hovedmoduler:

1. Basic modul: (Generell informasjon om selskapet, klima og miljø, sosiale forhold og selskapsstyring). Basic modulen er minimum det man må rapportere på etter rammeverket. Skal man rapportere etter de to andre modulene må man fylle ut denne først.
   
   
2. PAT modul: Policies, actions and targets (retningslinjer, tiltak og målsetninger). Har selskapet allerede retningslinjer, handlinger og målsetninger knyttet til sine bærekraftsområder kan de rapportere via PAT modulen
   
   
3. Business partner modul: Når SMB møter spørreskjemer fra forretninspartnere der de har behov for mer informasjon

Håndtering av den økte datamengden ved bærekraftsrapportering

Med implementeringen av ESRS og andre bærekraftsreguleringer, blir det nødvendig å håndtere en økning i mengden data som må samles inn og rapporteres. Dette kan virke overveldende både for store selskaper og spesielt for mange SMBer. Det er avgjørende å gradvis begynne å samle inn data på en strukturert måte. Ved å benytte seg av teknologi for å automatisere deler av prosessen og gjennom samarbeid med eksperter på området, kan SMBer gjøre overgangen mer håndterbar.

Det handler om å implementere systemer som samler inn og håndterer grunnleggende ESG-data fra relevante kilder, både strukturert og ustrukturert data og deretter strukturere og automatisere bruken av datamengden. Det gir en mer effektiv, interaktiv og dynamisk tilnærming til bærekraft over tid.

Riktig innsamling av data er ikke viktig bare på grunn av rapporteringskrav, men også fordi dataen inneholder strategisk verdi på flere områder. For eksempel kan den bidra til kostnadsbesparelser, optimalisering og effektivisering av driften, samt identifisere nye muligheter for økonomiske gevinster eller redusere fremtidig risiko. Det er derfor avgjørende å se på innsamling og bruk av ESG-data som en investering i virksomhetens bærekraft og suksess, for å sikre at selskapet har livets rett i fremtidens mer bærekraftige samfunn.

Mulige data og kilder kan være et automatisk “spend”-basert klimaregnskap basert på transaksjoner fra regnskapssystemet som henter frem faktisk aktivitetsbaserte utslipp – som igjen henter data fra eksempelvis innkjøpssystemer, kjørebøker, osv. Man kan også koble transaksjonene og leverandørene til ulike globale risikoindikatorer og høyrisiko-oversikter for å flagge risiko i henhold til Åpenhetsloven.

Les også: Klimaregnskap for alle - enklere har det aldri vært

Betydningen av bærekraftsrapportering

I jungelen av rammeverk, krav, og datainnhenting, må vi huske på hvorfor bærekraftsrapportering er viktig. Vi står overfor store utfordringer som klimakrisen, miljøødeleggelse og enorme sosiale urettferdigheter, hvor bedrifter har en nøkkelrolle i å løse problemene. Bærekraftsrapportering gir bedrifter muligheten til å være åpne og transparente om sine påvirkninger, på godt og vondt, og arbeide mot en mer bærekraftig og rettferdig fremtid for oss alle. Bærekraft handler først og fremst om sunn fornuft og om å forvalte ressursene våre på en rettferdig og smart måte, og sikrer dem i lang tid fremover.

Hos Azets får du hjelp til bærekraftsarbeidet

Vi bistår med bærekraftsrapportering enten du trenger hjelp med din første bærekraftsrapport eller å forbedre din eksisterende rapport. Vi forstår at rammeverkene CSRD, ESRS, LSME, og VSME, i tillegg til datainnhenting kan virke vanskelig og stiller med kompetansen og verktøyene som trengs! Azets har eksperter på klimaregnskap, etterlevelse av åpenhetsloven, grønn forretningsutvikling og bærekraftig strategi, og er alltid oppdatert på lover og regler! Ta kontakt for hjelp eller en uforpliktende prat.

Gratis webinar om ESRS-rapportering

I dette 30 minutters webinaret gir vi en enkel innføring for å forberede dere på fremtidens bærekraftsrapportering. Få essensielle trinn for å forstå og mestre ESRS-rapportering, fra innsamling til systematisering av data, til fremstilling. Vi presenterer steg for å gjøre rapporteringsprosessen håndterbar og til og med givende.

Webinar | Innføring i ESRS-rapportering