Verdensdagen for psykisk helse 2023

Lønn & HR | Oppdatert 25.03.2024

av Ingrid Petterson

Hvert år i oktober retter FN fokuset mot psykisk helse. Årets kampanje av Verdensdagen for psykisk helse oppfordrer til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende og bærer mottoet: Vi trenger å høre til. #lagplass

Kampanjen er i regi av Mental Helse, og har som mål å øke vår kunnskap, forståelse og åpenhet om hva som styrker og svekker psykisk helse, samt å skape engasjement og tiltak for å styrke den psykiske folkehelsa.

10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse

Det er over 30 år siden Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet som en FN-dag. Dagen markeres i 150 land og her i Norge markeres dagen i uke 39-42 på arbeidsplasser, skoler, hos kommuner og organisasjoner. 

Blir vi automatisk mindre ensomme av å møtes?

Verdensdagen for psykisk helse gikk i fjor inn i en ny treårig strategiperiode hvor fokus er felles innsats mot ensomhet og utenforskap, som er sentrale utfordringer for den psykiske folkehelsa. Årets kampanje oppfordrer til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende, og til å lage plass. 

Meningsfulle møteplasser er viktig for å motvirke ensomhet. Men du blir ikke mindre ensom av å bare bli invitert inn et fellesskap. Fellesskapet må også se deg og akseptere deg for den du er.

1 av 5 i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell identitet

En studie fra OsloMet viste at personer som er åpne om psykiske helseutfordringer i en jobbsøknad fikk 27 prosent færre innkallinger til intervju enn andre kandidater med lik utdanning og erfaring.

(Kilde:www.verdensdagen.no )

Å ha meningsfulle sosiale møteplasser, enten det er jobb eller privat, er viktig for å oppleve mestring, skape nettverk og forebygge utenforskap, viser en rapport fra NORCE. Tiltak som forsterker opplevelsen av sosial støtte er helsefremmende og kan være med på å redusere psykiske og fysiske plager. 

Våre sosiale nettverk har stor betydning for helsen vår, spesielt er sosial støtte en viktig faktor. Med sosial støtte mener vi i hvilken grad man opplever å ha nære relasjoner, noen som bryr seg og noen å spørre om hjelp (Helsedirektoratet.no) Kort sagt, å bli møtt, sett og ha betydning for andre.

Vi trenger derfor flere arenaer hvor vi kan skape gode møter på tvers av generasjoner, kulturer, personligheter, meninger og erfaringer.Dette skaper forståelse og motvirker ensomhet, stigma og utenforskap. Arbeidsplassen er en av arenaene hvor vi kan treffe andre og oppleve sosial støtte.

Ingen er bare det du ser. Stigma mates av skam og stillhet, men krymper når vi snakker åpent om det. 

(Kilde:www.verdensdagen.no )

Sosial støtte virker beskyttende på helsen

Sosial støtte har også mer indirekte effekter, som å virke beskyttende på helsen når vi er utsatt for stressende livshendelser.

Fire former for sosial støtte:

  • Følelsesmessig støtte (å vise interesse, omsorg og anerkjennelse)
  • Bekreftende støtte (å gi realistiske tilbakemeldinger på opplevelser og atferd
  • Informerende støtte (å informere godt i utfordrende tider, eksempelvis i kriser)
  • Praktisk støtte

(Kilde: James House, 1981)

Alle er de viktige for vår livskvalitet ettersom slik støtte øker mestringsfølelsen av de utfordringene livet gir. Alle de fire formene for støtte har betydning, men følelsesmessig støtte veier tyngst.

Så viktig er sosial støtte, at det er nedfelt i Arbeidsmiljøloven i § 4-3 (2): «arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten». Kontakt med andre er derfor ikke bare ønskelig og forebyggende, men også et juridisk krav vi har.

I årets kampanje er ønsket at vi alle lager plass og bidrar der vi kan, enten det er i arbeidsmiljøet eller privat, med å se hverandre.

The twin sister to loneliness is uselessness

(Cormac Russell, 2019)

Alle kan trenge hjelp - og alle kan gi hjelp

Vi kan alle komme i en livssituasjon hvor vi trenger hjelp. Andre ganger kan vi være den som gir nødvendig støtte. Faktisk viser forskning at det er det mulig å være i en sårbar situasjon, men allikevel være en betydningsfull ressurs for andre. Å være til nytte for andre er viktig for å styrke vår egen psykiske helse, ikke minst når man strever.

En studie gjennomført av Yougov i samarbeid med Verdensdagen i 2016 og 2017, viser at som samfunn har vi bidratt til mer åpenhet rundt temaet psykisk helse, men på individuelt nivå synes vi fortsatt det er lettere å snakke om vår fysiske helse enn vår psykiske. (Kilde: Mentalhelse.no)

Vi trenger hverandre

Å føle at man har verdi som menneske påvirker vår livskvalitet, helse og samfunnsliv. Vi trenger å føle at vi betyr noe for andre. Hele livet. Å oppleve seg som betydningsfull er avhengig av andre mennesker og samfunnet rundt oss. 

Som individer handler dette om at vi alle løfter blikket, og bryr oss. Og  anerkjenner  denne gjensidige avhengigheten av hverandre. Om noen ikke får muligheten til å delta, og det oppstår splittelser i “oss” og “dem”, er konsekvensene, som polarisering og utenforskap, av betydning for oss alle. En “vi-og-dem” tankegang er verken sosialt eller økonomisk bærekraftig.

Et samfunn som rommer alle, krever at vi møter mennesker som lever annerledes enn oss selv. Hvis ikke risikerer vi å miste den felles evnen til empati og solidaritet, hvor mangfold anerkjennes som en ressurs for alle.

Som enkeltpersoner innebærer dette å være nysgjerrige de som er annerledes enn oss selv, og isteden se de som ressurssterke bidragsytere uavhengig livssituasjon. For eksempel betyr dette å bli møtt som menneske, ikke som en representant for en gruppe.

Internasjonale studier viser at bedrifter med et stort mangfold yter bedre, er mer kreative og har en mer variert arbeidshverdag. For å lykkes kreves at vi tåler og anerkjenner hverandres ulikheter. Verdensdagen oppfordrer derfor til markeringer som gir gode og meningsfulle møter mellom ulike mennesker.

Les også:

Hva kan du gjøre på din arbeidsplass?

Betyr dette at vi skal fungere som psykologer for hverandre? Nei, men vi kan være gode kollegaer og medmennesker. Ved å forebygge, som i å inkludere alle, kan vi motvirke utenforskap og ensomhet. På arbeidsplassen er det viktigste vi gjør å bidra til et inkluderende og støttende arbeidsmiljø. Som igjen gagner oss selv, skal vi tro forskningen. Vinn-vinn, der altså.

Bli en bedre lytter:

  • Hold fokus - legg bort alt som kan forstyrre
  • Vis at du lytter. Bruk kroppsspråk, blikk og nikk
  • Unngå å avbryte. Gi tid og rom for den som prater.
  • Gjengi det den andre sier. Bruk egne ord og vær åpen for presiseringer.
  • Følg opp med spørsmål. Vær nysgjerrig, og still åpne spørsmål.
  • Vær oppmerksom. Hva leser du av kroppsspråk, tonefall og sinnsstemning?
  • Oppsummer sammen. Vis at du har lyttet og har forstått kjernen i det som har blitt sagt.

(Kilde: Verdensdagen for psykisk helse)

Les mer:

Ønsker du å forebygge psykisk uhelse på arbeidsplassen?

Vi i HR-teamet i Azetshar erfaringmed utfordringer på arbeidsplassen, og vet hvordan man kan få på plass de gode samtalene.

Kontakt oss gjerne for en uformell prat!

Lurer du på noe?

post author

Om Ingrid Petterson

Ingrid er HR-manager i Azets Consulting, og har sin fagkrets fra psykologi og helsevitenskap. Hun har erfaring fra både privat og offentlig sektor, sist i Coperio Bedriftshelse. Hun har hele tiden jobbet med HR, og har sin styrke innen systematisk HMS, sykefravær, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Ingrid jobber med å levere raskere merverdi til våre kunder gjennom innovativ HR og HMS.