Bedre likviditet i krisetider

Situasjonen kan virke overveldende. Coronasmitten har spredd seg og myndighetene har satt i gang de strengeste tiltakene i fredstid. Dette rammer deg hardt. Det er krise for selskapet. Nå sitter du og vurderer hva du skal gjøre - og ikke minst hvor du skal begynne. Det snakkes om likviditetsstyring og hvordan selskap skal få bedre likviditet - og dèt er nok kanskje det mest sentrale spørsmålet. La oss spole litt tilbake. Vi har tidligere skrevet om den overordnede planen for bedrifter i krise:

1. Få oversikt over hvordan krisen treffer deg 
2. Lag en analyse for å se mulige konsekvenser
3. Sett opp en liste med mulige likviditetstiltak 
4. Prioritèr og gjennomfør planen

Det er svært viktig at du nå snakker med de som kan gi deg råd i slike situasjoner. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med:

1. Styret i selskapet
2. Dine ansatte
3. Banken og forsikringsselskapet ditt
4. Regnskapsføreren din - for å få oversikt over økonomien og likviditeten
5. Advokat - hvis du har en fast en
6. Alle parter som berøres av tiltakene som iverksettes

Som økonomer tar vi utgangspunkt i regnskapet. Det gir deg verdifull informasjon på en strukturert måte og gir deg automatisk en god oversikt. Litt forenklet kan vi si at resultatregnskapet forteller deg om historiske tall, balanseregnskapet om situasjonen akkurat nå og budsjettet om fremtiden. 

Nå er tiden inne for å revidere budsjettet ved å sette opp en analyse - inkludert en likviditetsoversikt. Her anbefaler vi å holde alle andre faktorer uendret, kun likviditetsfaktorene som blir rammet av krisen er det som skal endres. Dette gjør vi med samme oppstilling som resultatregnskapet. Når det er gjort lager vi en oversikt over alle inn- og utbetalinger, gitt den nye situasjonen vi befinner oss. Du vil da sitte med en klar oversikt over likviditeten i selskapet. 

Nå har du et godt grunnlag for å sette opp mulige tiltak som gir et positivt utslag på økonomien! 

6 konkrete grep for bedre likviditet

Det er gjerne kostnadene vi må tilpasse den nye situasjonen. Basert på prognosen fra resultatregnskapet og likviditetsprognosen kan vi nå ta fatt på disse. Jeg anbefaler deg å følge denne oppskriften:  

1. Tiltak myndighetene har kommet med: Hvilke berører ditt selskap, hva er effekten og når kommer effekten hvis du velger å benytte deg av tiltaket?
2. Ranger kostnadene fra driftskritiske til ikke-driftskritiske
3. Se hvilke som er variable (følger omsetningen) og hvilke som er faste (du har uavhengig av omsetningen)
4. Fordel kostnadene som er enkle å gjøre noe med opp mot de som er vanskelige å endre
5. Lag et oppsett med store kostnadsposter vs. små kostnadsposter (som har liten effekt)
6. Lag en oversikt over kostnadene som har liten negativ effekt opp mot de med stor negativ effekt (ved kutt)

Ved å ta utgangspunkt i denne listen kan du begynne å kutte kostnadene som ikke er driftskritiske, enkle å kutte, identifisere store kostnadsposter som har en effekt og som har små bivirkninger. 

Gjør deg også kjent med tiltakene myndighetene har iverksatt - og bruk de. Husk at det ikke bare er sentrale myndigheter som har iverksatt tiltak, også Innovasjon Norge har kommet med tiltak. Det samme gjelder fylkene og helt ned på kommunenivå. Å investere litt tid på å utforske dette kan være det som skal til for å holde deg flytende gjennom krisen. 

Ved å redusere kostnadene og benytte deg av tiltakene myndighetene har kommet med, frigjør vi kapital. Når vi frigjør kapital, bedrer vi selskapets likviditet. Det vil si at vi har frie midler til å betale regninger og eventuelt investere i videre drift. 

Rydd opp og selg unna

Når du har snakket med regnskapsføreren din og du ser av likviditetsprognosen at svikt i omsetningen vil gi varige effekter, må du iverksette tiltak. Det viktigste er å få en oversikt over hvordan dette vil se ut for inneværende og neste år. Ut ifra dette må du tilpasse drift, kostnader og det du eier. Ved å jobbe strukturert her gjør du jobben enklere for deg selv! 

Balanseregnskapet forteller deg hva du eier og hvordan eiendelene er finansiert. Balansen består av fine fremmedord som anleggsmidler og omløpsmidler, og kanskje mer forståelige begreper som gjeld og egenkapital. Men hva bør du se etter her?

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Er det noe her som kan selges, bør du vurdere å gjøre det. Et annet alternativ er å se om det er mulig å finansiere dette på en annen måte enn i dag - for eksempel ved å lease fremfor å eie en bil (som binder opp mye kapital).

Omløpsmidler gir deg en oversikt over mer likvide midler fordi de ikke er ment til varig eie. Altså det som raskere kan gjøres om til kontanter. Her bør du vurdere om du kan gjøre noe med varelageret. Både ved å ta inn mindre og selge ut. Prinsippet om et godt gammeldags garasjesalg er et godt prinsipp - rydd og selg unna! 

Det andre viktige området er penger du eier, men som du har lånt bort til dine kunder. Med andre ord, varer du har solgt på kreditt - hvor du får penger i ettertid. Dette står oppført i balansen. Disse pengene bør du sørge for å få inn til avtalt tid. Befinner du deg i en situasjon hvor kundene dine ikke gjør opp for seg, vil du miste muligheten til å betale regningene dine. 

Vi ser at ved å jobbe med balanseregnskapet går vi rett i kjernen av arbeidet med å bedre likviditeten for et selskap som er i krise. Den jobben vi gjør her vil gi direkte effekt på en positiv økonomi og målet om å bedre likviditeten i selskapet.

Disse kostnadene bør du kutte i krisetider 

Inntektsfallet står på 60 % og kostnadene må kuttes - men hvor bør du starte? La oss bruke resultatregnskapet som et utgangspunkt - det er nemlig her du finner kostnadene dine.

Typiske kostnader som bør vurderes:

1. Varekostnaden er den første posten, og vil i mange tilfeller følge omsetningssvikten. Her er det viktig å ta grep raskt: vurder lagersituasjonen, hvordan lageret kan reduseres og hva som må endres på innkjøp. Økt leverandørkreditt kan diskuteres med leverandører. 
2. Lønn. Å kutte her vil ha stor effekt, men er også en viktig innsatsfaktor for å drive butikken videre. Det er mennesker vi snakker om, så dette er kanskje den tøffeste beslutningen. Her kan permisjon vurderes som et “mildere” virkemiddel.
3. Driftskostnader. Disse er veldig spesifikke for hvert enkelt selskap, se mer om dette i punktene under.

Driftskostnader og offentlige avgifter:

1. Husleie. Ta kontakt med gårdeier og se på muligheten for en revidert avtale eller en betalingsutsettelse. 
2. Lån. Ta kontakt med banken din. Muligheter for utsettelser eller avdragsfrihet er alternativer som må utforskes. Myndighetene har også kommet med tiltak som ytes gjennom bankforbindelsen din. 
3. Offentlige avgifter. Er normalt faste og forfaller på ulike tidspunkt. Ved større nasjonale kriser, som Corona-krisen, kommer offentlige myndigheter med tiltak som må sjekkes ut. Viktig å undersøke hva som er foreslått, hva som er vedtatt og hva som faktisk er iverksatt. 
4. Abonnementer. Det viktigste her er hva som forfaller når, og hva som kan gjøres. 
5. IT-kost: Mange bedrifter har løpende kostnader på utdatert IT system som kan effektiviseres
6. Reisekostnader. Dette er et kostnader som er enkle å redusere ved rutiner og kutt i reiser. 

Her er det med andre ord mye som kan gjøres. Gjøres denne kostnadskontrollen strukturert vil effekten være mye mer treffsikkert enn om det gjøres uten forarbeid. Det er også flere innfallsvinkler her, så det kan være lurt å diskutere med en tredjepart før du tar en avgjørelse. Du vil da kunne lykkes i å få en oversikt over hvilke av tiltakene myndighetene har iverksatt som kan gi størst effekt for deg, og hvilke tiltak du kan iverksette for å bedre likviditeten i ditt selskap. Dette gjelder både når krisen treffer og i den daglige driften av selskapet. 

Ønsker du flere gode økonomiske råd eller bistand til å gjennomføre en kostnadskontroll? Ta gjerne kontakt med oss i Azets. Vi kan raskt hjelpe bedriften din nå som krisen står på som verst. Våre rådgivere sitter klare for å yte rask, effektiv og trygg rådgivning til deg.