Hva er IFRS? Hvem bruker IFRS og hva er fordelene med IFRS?

Strategi og ledelse | 04.04.2022

av Torbjørn Jensen

Du har kanskje hørt at IFRS er arbeids- og kostnadsdrivende, men har du tenkt på at det kan være gode grunner for å velge IFRS? Dersom du har et selskap med store verdier som ikke synes i regnskapet, eller ønsker å få inn utenlandske investorer, kan IFRS være noe for deg.

Hensikten med dette blogginnlegget er å avmystifisere IFRS og gi en første innføring i IFRS.

Hva er IFRS?

IFRS (International Financial Reporting Standards) er et sett regnskapsstandarder utgitt av stiftelsen som International Accounting Standards Board (IASB). Formålet er å etablere ett sett av regnskapsstandarder av høy kvalitet som er forståelige, håndhevbare og globalt akseptert basert på klart formulerte prinsipper. IFRS-standardene er basert på et konseptuelt rammeverk kalt "The Conceptual Framework for Financial Reporting".

IASB har også utarbeidet en standard for små og mellomstore virksomheter: IFRS for SMEs. Denne er blant annet av EU kritisert for ikke å inneholde nok forenklinger for tiltenkte brukere. Følgelig blir kostnaden i mange tilfeller ansett for å være større enn nytten ved bruk av denne standarden.

I tillegg finnes det en særnorsk variant av IFRS, populært kalt "Forenklet IFRS". Bruk av forenklet IFRS innebærer i praksis regnskapsføring (innregning, måling, klassifisering og presentasjon) iht IFRS-regelverket og notekrav iht norske regler.

Hvem bruker IFRS?

IFRS har vært tvungent regnskapsspråk for børsnoterte selskaper i Norge siden 2005. I tillegg er IFRS pliktig for selskaper som ikke er børsnotert, men som har utstedt obligasjoner notert på Oslo børs. Andre selskaper, kan imidlertid velge å bruke IFRS i stedet for God Regnskapsskikk (GRS), som er vanligst i Norge, da Regnskapsloven åpner for dette.

IFRS er ment å ivareta behovene til eksterne investorer, ikke majoritetseiere eller andre investorer med kontrollerende eierposisjon. Sistnevnte kan selv bestemme hvilken rapportering de ønsker fra selskapet.

Forskjeller mellom GRS og IFRS

GRS og IFRS er ulike regnskapsspråk og det er flere forskjeller mellom disse:

  • IFRS er balanseorientert, mens GRS er resultatorientert. Det betyr at IFRS prioriterer balansen og lar resultatet være residualen, mens GRS har fokus på resultatet og lar balansen være residualen.

  • GRS aksepterer gjennomgående utbytte, mens utbytte ikke anses som en forpliktelse iht IFRS. I det balanseorienterte rammeverket som ligger til grunn for IFRS er ikke avsatt utbytte en forpliktelse som skal presenteres som gjeld før det er formelt vedtatt av generalforsamlingen.

  • Notekravene er strengere ved bruk av IFRS sammenlignet med GRS

Forenklet IFRS

Bruk av Forenklet IFRS innebærer at regnskapsprodusenten følger reglene i IFRS for innregning, måling og fraregning i regnskapet. Notekravene er imidlertid tilsvarende som ved bruk av GRS. Dette er en tidsbesparende måte å anvende IFRS på for datterselskap av norske eller utenlandske børsnoterte selskaper.

Overgang til IFRS

Reglene som må følges ved en overgang fra GRS til IFRS eller forenklet IFRS er de samme. I begge tilfeller må man følge standarden IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS.

Ved overgang til IFRS skal IFRS anvendes som om IFRS alltid har vært benyttet. Derfor må sammenligningstallene omarbeides slik at de samsvarer med IFRS. Hovedregelen er ett års sammenligningstall. I tillegg må det utarbeides en åpningsbalanse pr 1. januar i sammenligningsåret. Hvis første årsregnskap iht IFRS er 2021 må det presenteres sammenligningstall pr 31.12.2020 og åpningsbalanse pr 01.01.2020.

Overgang til IFRS krever ekstra ressurser i økonomiavdelingen til en rekke oppgaver, og det er viktig å være klar over omfanget av jobben som må gjøres, herunder: Identifisere og tallfeste forskjeller mellom GRS og IFRS som er relevante for selskapet, utarbeide eller innhente verdivurderinger (ved bruk av virkelig verdi), og omarbeide regnskapsprinsipper og noteverk slik at de tilfredsstiller kravene til IFRS.

Et komplett årsregnskap iht IFRS består av en oppstilling av totalresultat (resultatregnskap og andre inntekter og kostnader), balanseoppstilling, egenkapitaloppstilling, kontantstrømoppstilling og noter. Detaljene kommer frem av IAS 1 Presentation of Financial Statements.

Etter overgang til IFRS

Overgangen til IFRS endrer måten man jobber på, for eksempel må regnskapsavdelingen kontinuerlig ta stilling til hele IFRS selv om det er deler av standardene som ikke er relevante for virksomheten. Denne vurderingen bygger på arbeidet som ble gjort i forbindelse med implementeringen av IFRS. For en stabil virksomhet er dette en enklere oppgave enn for en virksomhet som vokser og blir mer kompleks både operativt og finansielt.

Hva er fordelene med IFRS?

Total tidsbruk på rapportering vil øke når IFRS tas i bruk, men rapportering til morselskap blir enklere fordi det ikke er nødvendig å omarbeide tallene til IFRS for rapporteringsformål.

GRS er basert på historisk kost og det er kun anledning til å bruke virkelig verdi på markedsbaserte finansielle omløpsmidler (børsnoterte aksjer). For et eiendomsselskap med store urealiserte verdier betyr en overgang til IFRS (og forenklet IFRS) en synliggjøring av disse verdiene i regnskapet på en helt annen måte, jfr IFRS 9. Tilsvarende kan selskaper med merverdier i aksjeinvesteringer få frem disse verdiene i regnskapet ved en overgang til IFRS. Samtidig er det viktig å være klar over at utbyttegrunnlaget i de fleste tilfeller ikke vil øke fordi verdijusteringer som ikke kan regnskapsføres iht GRS må avsettes til et fond for urealiserte gevinster, som iht aksjeloven ikke kan deles ut.

IFRS er en global regnskapsstandard som gir sammenlignbare regnskaper på tvers av landegrensene. For selskaper med internasjonale vekstambisjoner vil bruk av IFRS kunne gjøre det lettere å tiltrekke seg internasjonale investorer.

Få hjelp med økonomi- og virksomhets­­styring

Azets tilbyr hjelp med konvertering til IFRS

Det er ikke uvanlig at norske selskaper kommer i befatning med IFRS første gang i forbindelse med oppkjøp fra utlandet. I slike situasjoner kan selskapets interne kompetanse på IFRS være begrenset. IFRS er et regnskapsspråk i stadig utvikling og det er krevende å holde seg informert om endringer og til enhver tid etterleve standardene og tilhørende tolkninger.

Azets har solid erfaring og kompetanse til å bistå med førstegangsimplementering og videre oppfølging av IFRS regelverket.

Ta gjerne kontakt på torbjorn.jensen@azets.com om du ønsker å diskutere overgang til IFRS for ditt selskap eller konsern.

Kontakt oss

post author

Om Torbjørn Jensen

Torbjørn er seniorrådgiver i Azets Consulting, og utdannet statsautorisert revisor og siviløkonom. Han har erfaring fra arbeid som økonomisjef og regnskapssjef i industrivirksomheter med internasjonal eksponering. Tidligere i karrieren har han jobbet med revisjon av selskaper i ulike bransjer, herunder eiendom, entreprenør, industri og investeringsselsskaper. Torbjørn har også utstrakt erfaring med forbedring av interne prosesser innen rapportering, effektivisering, likviditet, kostnadskontroll og kontraktsarbeid.