Hvorfor kan et holdingselskap passe bedre for din bedrift?

Strategi og ledelse | 21.08.2020

av Mats Lorentsen

De fleste som eier et AS i dag eier det privat, altså direkte eierskap som privatperson. Dette kan være lurt om man er avhengig av å ta ut utbytte hvert år eller ønsker en enkel og oversiktlig selskapsstruktur. Men er eierne klar over risikoen de eksponeres for, eller mulighetene en holdingstruktur kan skape?

Coronapandemien preger overskriftene og effekten pandemien har på norsk økonomi og særlig de små og mellomstore bedriftene (SMB) lar ikke vente på seg - effekten er katastrofal. Nå handler det om gjenoppbygging og hardt arbeid for å få SMB-ene på beina, tilbake til positive tall og videre vekst. Kunne driftsselskapene vært bedre posisjonert til bedring og vekst om de hadde vært eid gjennom en holdingstruktur?

Hvordan fungerer et holdingselskap?

Først litt om holdingselskaper og hvordan en holdingstruktur fungerer. Et holdingselskap er et helt ordinært AS og følger aksjeloven. Selskapet eier aksjer i ett eller flere AS (driftsselskaper) og forvalter på den måten eierskapet til driftsselskapene. Det er vanligvis ikke annen verdiskapning i holdingselskapet enn forvaltning av eierskapet og eventuelle andre investeringer. Holdingselskapet kan gjøre investeringer du ønsker å gjøre, som i noterte verdipapirer, eiendom eller i andre aksjeselskaper, og på den måten opptre som din personlige sparebøsse. I motsetning er det i driftsselskapene aktiviteten/handelen skjer, der man har driften, ansatte og der man har kundekontakten. Om man skal eie et driftsselskap er det to muligheter: Enten å eie det personlig som privatperson eller via et AS (holdingselskap). 

Hvorfor holdingselskap?

La oss se nærmere på hva som kan være avgjørende for valget om du skal eie aksjeselskapet personlig eller gjennom et holdingselskap. Hovedargumentene for et holdingselskap er: 

  • Utsatt skatt på utbytte
  • Mindre risiko for tap av opptjente verdier
  • Større fleksibilitet for forvaltning av verdiskapning

Vurderer du å starte selskap? Slik kommer du i gang.

Utsatt skatt på utbytte

I figuren over er de to eieralternativene skissert. For privatperson 1, la oss si deg, vil drift og verdiskapning skje i driftsselskapet. Ved et potensielt overskudd vil selskapet først skatte 22 prosent av overskuddet i virksomheten, deretter må du som privatperson skatte 31,68 prosent av mottatt utbytte. Eier du aksjer gjennom et aksjeselskap, slik privatperson 2 i eksemplet over (holdingselskap), vil selskapet som hovedregel være fritatt for beskatning av gevinst/utbytte på aksjer (fritaksmetoden). Skatten vil du først måtte betale når du vedtar utbytte til deg privat. Det fører til at holdingselskapet over tid vil kunne akkumulere ubeskattet kapital som du igjen står fritt til å disponere/investere via holdingselskapet.

Mindre risiko for tap av opptjente verdier

Mange personlige eiere av driftsselskaper er flinke til å bygge egenkapital i selskapene sine, og flere gjør også fornuftige investeringer for å øke verdiskapningen. Kanskje du har gjort det samme, og håper på at du en dag skal kunne ta ut midlene og være økonomisk uavhengig? Ikke alle er like flinke. I en situasjon som vi opplever nå med coronakrisen, hvor virksomheter må stenge, mister omsetning eller i verste fall går konkurs, vil potensielt all opptjent egenkapital samt eventuell verdiskapning kunne gå tapt. Det er bedriftsøkonomisk fornuftig å bygge en kapitalbuffer i driftsselskapene, og det skal du gjøre, men ikke glem deg selv som eier. 

Ved å eie driftsselskapet via et holdingselskap kan du flytte utbytte til holdingselskapet, og på den måten redusere risikoen for at overskuddskapital kan gå tapt ved en konkurs i driftsselskapet. I en krise som coronapandemien vil du ha lagt til side kapital i holdingselskapet som du kan bruke til å holde selskapet i live, eller du kan sørge for at kapitalen du har opptjent ikke går tapt i en eventuell konkurs. Når det er sagt står du som eier ansvarlig for å gjøre ditt ytterste for å unngå at andre blir skadelidende ved at selskapet potensielt går konkurs.

Unngå å betale for mye skatt. Enkle grep som kan redusere skatten.

Holdingselskap gir større fleksibilitet for forvaltning av verdiskapning

Fordelen ved skatteregningen er ikke bare om driftsselskapet genererer et overskudd, men også om driftsselskapet en gang selges. Aksjene holdingselskapet da eier i driftsselskapet selges og salgssummen går til holdingselskapet uten skatt på salg av aksjene. Om gründeren/eieren ønsker å investere i eiendom, andre selskaper og ha en større fleksibilitet i sin egen økonomi kan du derfor bruke et holdingselskap for å unngå beskatningen ved salg. Merk at Skatteetaten i senere tid har blitt mer oppmerksom på saker hvor selger av et foretak rett i forkant av salget har gjennomført en omstrukturering. Om man omstrukturerer til en holdingstruktur rett før et salg, utelukkende for å spare skatt, kan det bli ettergått og man kan havne i en tvist. Tenk derfor langsiktig om du ser for deg at du en dag ønsker å selge virksomheten.

Eier du flere selskaper gjennom et holdingselskap (def.konsern om eierskap over 90 prosent), kan selskapene låne penger mellom hverandre for å gi større økonomisk pusterom og flate ut svingninger i likviditeten. Om du også eier ett eller flere aksjeselskaper sammen med andre, kan det være en grei løsning at hver eier har sitt holdingselskap som igjen eier driftsselskapet sammen. Eierne kan ha ulike behov og ønsker. For eksempel kan den ene eieren ønske utbytte og den andre ikke. Da kan den ene få utbytte og igjen ta det ut privat og skatte av det, mens den andre forvalter utbyttet i sitt holdingselskap og utsetter skatteregningen. 

Oppsummert bør du som eier av et aksjeselskap vurdere om det kan være hensiktsmessig enten på kort eller lang sikt å etablere en holdingstruktur.

Vi i Azets har lang erfaring med å bistå kunder om selskapsstrukturer og hjelper deg med å finne den optimale løsningen for deg. Ta kontakt med Azets i dag for å forberede deg og selskapet ditt på morgendagen.

Lurer du på noe?

post author

Om Mats Lorentsen

Mats er leder forretningsutvikling og bærekraft. Han har solid erfaring som bedriftsrådgiver, prosjektøkonom og endringsleder, med spesialområder som finansiell- og prosjektkontroll, risikostyring og internkontroll, strategi og utviklingsprosesser, digitalisering og forbedringsarbeid.