En person i ditt nettverk, en god forretningsforbindelse over mange år, har spurt deg om du kan sitte i styret. Nærmere bestemt i selskapet hun har en stor aksjeandel i og hvor hun i tillegg er styreformann. Du har kjent henne lenge, men kjenner ikke selskapet direkte. Det følger også med et styrehonorar. Du er litt betenkt på grunn av arbeidsmengden. Hun sier at styret sjelden møtes og at det kun er en formalitet at selskapet har et styre. Hun eier dessuten en aksjemajoritet – dermed blir styret i liten grad involvert i driften.
Glad og fornøyd blir du valgt inn i styret. Et par år senere viser det seg imidlertid at selskapet ikke har overholdt sine forpliktelser overfor en stor leverandør. Dette er så graverende at selskapet vil bli begjært konkurs.
Selskapets ledelse og styre burde ha visst at selskapet ikke kunne overholde sine forpliktelser. Egenkapitalen hadde vært på et kritisk lavt nivå og selskapet hadde over lengre tid hatt likviditetsproblemer – uten at styret grep inn. Det blir snakket om at styret vil bli holdt ansvarlig. Selv har du ikke deltatt på et styremøte de siste 12 månedene. Du sitter heller ikke på noe informasjon.
Burde styret ha visst hva som foregikk? Ble alt dokumentert på korrekt vis? I scenarioet beskrevet over har styret et stort forklaringsproblem. Det understreker viktigheten av at du virkelig setter deg inn i gjeldende regler for styrearbeid.
Det hviler et tungt ansvar på styrets skuldre
Et styre og dets medlemmer har et ansvar i å forvalte selskapet, blant annet forsvarlig organisering, velge daglig leder og legge føringer for selskapet. Videre har styret tilsynsplikt. Det vil blant annet si å holde seg oppdatert på selskapets økonomiske stilling. Et siste område er handlingsplikt som tilsier at styret skal være aktivt. Blant annet hvis egenkapitalen eller likviditeten ikke er forsvarlig, skal det iverksettes tiltak. Disse pliktene følger av aksjeloven og rettspraksisen er streng.
Styret og dets medlemmer har altså en lang rekke forpliktelser. Samtidig må styre sette seg godt inn i selskapets stilling – for å redusere eventuell risiko. En måte å gjøre det på er å hente inn en profesjonell styresekretær. Dette innebærer blant annet å lage en forpliktende møteplan, innkalling, gjennomføring, referat og protokoll og annen solid dokumentasjon fra styrets arbeid.
Her vil det være klinkende klart – og behørig dokumentert – at selskapets styre har overholdt sine forpliktelser.
Struktur er redningen for styret
I bildet jeg tegnet innledningsvis var det fryktelig mye som gikk galt. Hadde styret hatt en god struktur, ville de hatt en årsplan som hadde sørget for regelmessige møter. Temaene ville typisk være strategi og planer, budsjett, orientering fra daglig leder om selskapets stilling, gjennomgang av selskapets økonomiske situasjon, internkontroll, møte med regnskapskonsulent, forberedelse og gjennomføring av generalforsamling.
Ved å gjennomføre disse punktene til gitte tidsfrister, og ta ansvaret med å forvalte, ha tilsyn og handle ved vesentlig avvik, er det stor sjanse for at dette styret nettopp hadde sett avvik på likviditet og egenkapital.
De ville dermed være forpliktet til å handle og kunne rett og slett ha reddet selskapet.
*** De fleste selskaper vil dra nytte av et aktivt styre som gjør den jobben de er satt til, på vegne av generalforsamlingen og eiere. Et aktivt styre tenderer også til å tiltrekke seg mer profesjonelle aktører som virkelig kan bidra. Som et supplerende organ til daglig leder, vil et aktivt styre kunne utfordre ledelsen, komme med innspill og gi solide retningslinjer om hvilken vei eierne ønsker at selskapet skal gå for å skape lønnsomhet på lang sikt.