I denne bloggen kan du lese om og hente inspirasjon fra hvorfor sosial støtte er viktig ved stressmestring. Deretter kommer flere tips til hvordan du som leder, kollega, venn eller familiemedlem kan bidra til å støtte andre, samt hvordan du kan ta det første steget. Ved å ta i bruk noen av disse tipsene kan du utgjøre en verdifull forskjell for noen rundt deg som er i ferd med å oppleve negative konsekvenser av stress.
Først noen realitetstall fra Levekårsundersøkelsen for arbeidsmiljø 2019
- 4,3 % av den norske arbeidsstyrken rapporterer at de sjelden eller aldri får støtte og hjelp i arbeidet fra sine kolleger når de trenger det
- 12 % oppgir at de sjelden eller aldri får støtte og hjelp i arbeidet fra sin nærmeste leder når de har behov for det
Dette tilsvarer nesten 1 av 8 arbeidstakere og til sammen 290 000 arbeidstakere i Norge. Undersøkelsene viser også at støtte fra leder er imidlertid en større utfordring.
Mangel på sosial støtte kan innebære at vi får en større påkjenning av stressende omstendigheter. Vi kan oppleve omstendighetene vi står i som mer belastende ettersom vi mangler muligheten til å dele utfordringene våre med noen andre. Dette kan resultere i en opplevelse av at vi står helt alene i å håndtere utfordringene. Mangel på sosial støtte kan dermed medføre at vi har begrenset hjelp fra andre til å snu utfordringene våre til en suksess. Mens tilgang på sosial støtte kan bidra til at vi lettere oppnår positive resultater av de utfordringene vi står ovenfor.
Hvorfor er sosial støtte viktig ved stressmestring?
Aller først er det nyttig å ha en forståelse av hva som ligger i begrepene stress og sosial støtte. Stress er en reaksjon (aktivering) i kroppen vår som oppstår fordi vi opplever en ubalanse mellom krav vi står overfor og ressurser vi har til å mestre disse kravene, i situasjoner som betyr noe for oss (Harris, 2016). Sosial støtte kan forklares som en opplevelse av å motta eller ha tilgang på ressurser fra andre mennesker, der disse ressursene kan brukes for å håndtere eget stress og øke velvære (McIntosh, 1991). Vi kan derfor se på sosial støtte som en strategi for stressmestring (Harris & Skogstad, 2017).
Om du ønsker en dypere forståelse av hva stress innebærer, anbefales det å lese forrige blogg Stressmestring - Bli god til å takle stress. Her presenteres også hverdagslige tips til hvordan du selv kan forebygge og motvirke at stress blir usunt.
Vi kan oppleve støtte på to måter:
- Vi har en personlig oppfatning av at noen kommer til å være tilgjengelig for oss, dersom vi en gang i fremtiden vil oppleve stressende omstendigheter og få behov for å støtte oss til noen.
- Vi opplever at vi faktisk mottar støtte når vi befinner oss midt i stressende omstendigheter.
Viktigheten av sosial støtte kommer frem i arbeidsmiljøloven §4-3 andre ledd der det fremgår at “Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten”. Muligheten for kontakt og kommunikasjon mellom mennesker er inkludert i loven fordi det er viktig for det psykososiale arbeidsmiljøet vårt. Og stress har en særlig sentral rolle i det psykososiale arbeidsmiljøet.
Stresset vårt påvirkes av hvordan vi oppfatter, bearbeider og mestrer krav i miljøet på jobb, og dette vil igjen ha en påvirkning på vår helse og velvære.
Michigan stressmodell (Winnubst, de Jong & Schabracq, 1996):
Dersom vi opplever at arbeidskravene (objektivt og subjektivt miljø) over tid overstiger det vi har av tilgjengelige ressurser (deriblant sosial støtte og individ-kjennetegn), kan det få negative konsekvenser for helsen vår. Høy grad av sosial støtte fra de rundt oss kan imidlertid gjøre at vi oppfatter og bearbeider kravene i miljøet vårt på en bedre måte. I tillegg til å påvirke hvordan vi oppfatter og bearbeider krav, kan sosial støtte redusere reaksjonene våre på stress, som igjen kan forebygge sykdom og helseplager, samt utbrenthet. Forskningslitteraturen underbygger at sosial støtte fra ledere, kolleger eller andre er blant de mest effektive ressursene til å forebygge at stress blir usunt.
Sosial støtte fra kolleger, ledere og andre kan styrke vår opplevelse av å håndtere jobben, noe som kan gjøre oss mindre sårbar når vi opplever krav på jobben
Harris & Skogstad, 2017
Hvordan kan vi støtte hverandre?
Vi kan utvise sosial støtte på fire ulike måter (House, 1981):
- Instrumentell støtte
Instrumentell støtte er en form for praktisk støtte hvor du kan bistå med teknisk assistanse eller komme med råd og informasjon knyttet til dine kollegers arbeidsoppgaver. Din praktiske bistand vil hjelpe motparten slik at vedkommende har flere ressurser i møte med utfordrende arbeidsoppgaver. Instrumentell støtte kan resultere i kunnskapsoverføring, utvikling, læring og bedre jobbprestasjoner (Nielsen et al., 2017). - Emosjonell støtte
Emosjonell støtte innebærer å gi noen en opplevelse av å være akseptert og verdsatt, gjennom at du blant annet viser tillit, oppmuntrer og viser omsorg. For å få dette til er kommunikasjon og aktiv lytting sentrale elementer. I samtale med motparten kan det være nyttig å gi vedkommende en bekreftelse på at deres opplevelse av omstendighetene er verdifull. Vi kan for eksempel oppsummere for motparten det vi hører at motparten sier. Dette gir motparten en opplevelse av å bli sett og lyttet til. - Vurderingsstøtte
Vurderingsstøtte handler om å gi tilbakemeldinger som kan hjelpe en person i sin arbeidsutførelse, samt bidra til at vedkommende får en positiv totalvurdering av seg selv. Tilbakemelding på arbeidet vi har utført er viktig for at vi skal ha kunnskap om arbeidsresultatene våre. Gjennom å gi anerkjennelse og tilbakemeldinger til en kollega, gir du samtidig vedkommende muligheten til å vite hva de gjør bra i arbeidet sitt. Dette vil bidra til at motparten opplever mestring. Mestringsopplevelser er nyttig i møte med stressende omstendigheter ettersom vi får opparbeidet oss erfaringer av at vi har mestret lignende situasjoner tidligere. Disse erfaringene kan gjøre oss robuste og gi oss tro på at vi også vil mestre andre utfordrende omstendigheter. - Informasjonsstøtte
Informasjonsstøtte handler om å bistå med informasjon som motparten kan benytte til å håndtere utfordringer, ved at du gir veiledning og rådgivning. For eksempel løse en utfordring en kollega står ovenfor. For å kunne bistå inn i denne utfordringen handler det om at vi formidler relevant og nødvendig informasjon. Dette vil gi motparten bedre grunnlag for å håndtere utfordringen.
Ta det første steget
- praktiser de ovennevnte formene for sosial støtte
Du må koble deg på dine kolleger for å få innsikt i hva de står i og deres stressnivå. I samtaler om stress bør du være forberedt på at det da kan komme frem noe som oppleves som vanskelig for din kollega. Ta deg nok tid og vær forberedt på at det kan komme frem noe sårbart. Da kan det være hensiktsmessig å ha i bakhodet at du ikke skal «ta over problemet», men være der som en støtte. Opplevelsen av å bli lyttet til gir oss nemlig enormt mye. Hvis du får følelsen av at det kan være noe som står på hos noen rundt deg - våg å ta den samtalen!
Særlig ledere har et spesielt ansvar for å støtte ansatte som opplever at jobben er belastende. Dette fordi ledere ofte besitter en myndighet og oversikt på arbeidsplassen, som gjør leder i stand til å foreta endringer og tilpasninger som kan gjøre det mindre belastende for de ansatte. For eksempel kan en leder avklare forventninger og prioriteringer, avlaste gjennom å delegere arbeidsoppgaver videre, gi råd, vise omsorg, motivere, komme med oppmuntrende ord og anerkjenne etc.
Hvordan tilnærmer du deg dine kolleger for å vise at du er der for dem?
|
Eksempler på ulike tilnærminger til dine kolleger:
|
Ved at vi sier “Hei” eller hilser med et anerkjennende nikk, får motparten en følelse av å bli sett. Det er en god følelse når noen anerkjenner og ser oss. Om vi går enda dypere til verks og utvider frasen med “Hei, hvordan går det?”, begynner vi smått å åpne døren for at motparten kan åpne seg for oss. Likevel oppfattes dette av mange som en overflatisk høflighetsfrase, hvor det er forventet at vi skal respondere med standardsvaret “Bra”. For å åpne døren enda mer og finne ut av hvordan motparten faktisk har det, så må du vise at du genuint bryr deg og er interessert i å høre et svar som ikke bare er “bra”. Dette krever at du har etablert en trygghet som gir motparten en opplevelse av at det er trygt å dele og at svaret deres blir lyttet til og mottatt på en god måte. Etter å ha etablert denne tryggheten kan du enklere stille et enda dypere spørsmål: “Hei, hvordan går det? Hva er det som opptar deg for tiden?”. Da vil du kunne få et ærligere svar som går mer i dybden på hva som faktisk rører seg hos motparten. Det er sjeldent synlig hvordan motparten faktisk har det, så derfor må vi koble oss på for å få tilgang til hva som står på.
Vis støtte for de rundt deg på arbeidsplassen. Du vet ikke hva de står ovenfor med mindre du kobler deg på, gjennom å spørre og lytte og vise at du er der for vedkommende. Om du er bevisst dette og tar det med deg kan du gjøre en verdifull forskjell for folk rundt deg. Husk at du ikke skal ta over problemene til andre. Men ved å vise andre at du er der for dem, så vil det være til god hjelp.
Til slutt lurer jeg på: “Hei, hvordan går det? Hva er det som opptar deg for tiden?”
Referanser:
Harris, A. & Skogstad, A. (2017). Stress, mestring og helse i arbeidslivet. I Einarsen, Martinsen og Skogstad (Red.), Organisasjon og ledelse, 1. utgave (s. 147-177). Gyldendal Akademisk
House, J. S. (1981). Work stress and social support. Addison-Wesley.
McIntosh, N. J. (1991). Identification and investigation of properties of social support. Journal of Organizational Behavior, 12, 201-217.
Nielsen, K., Nielsen, M. B., Ogbonnaya, C., Kansala, M., Saari, E., Isaksson, K. (2017). Workplace resources to improve both employee well-being and performance: A systematic review and meta-analysis. Work and Stress, 31(2), 101-120.
Winnubst, J. A. M., de Jong, R. D. & Schabracq, M. J. (1996). The diagnosis of role strains at work. Gjengitt i “Det psykosociale arbejdsmiljø: fra videnskabelig arbejdsledelse til arbejds-miljøpsykologi” av M. Agervold, 1998, s. 137. Aarhus Universitetsforlag.
Azets kan hjelpe deg
Ønsker du å sette fokus på stress og stressmestring på arbeidsplassen, ta kontakt med våre rådgivere os Azets konsulentavdeling Mennesker og organisasjon
