Hvilke naturalytelser motiverer?

Lønn & HR | 11/08/2021

av Tormod Johansen

 

Er det noe pandemien har lært oss er at både arbeidstakere og arbeidsgivere er gode til å omstille seg! Da viruset traff oss med full kraft og Norge stengte ned, ble mange arbeidstakere tvunget på hjemmekontor. Måten vi arbeider og tenker på ble endret over natten.

Hvordan påvirker dette mitt fagområde, som er lønns- og HR-relatert? Har arbeidsgiverne begynt å tenke at fremtiden blir annerledes og gjør de noen grep i denne sammenheng?

Har koronapandemien endret bruken av naturalytelser?

Lønn er en sammensatt «pakke» av flere elementer, eksempelvis fast månedslønn, og andre ytelser i tillegg til dette. Noe er lovpålagt, for eksempel yrkesskadeforsikring, mens andre ting er opp til arbeidsgiver. Disse ytelsene fremkommer ofte av en personalhåndboken og gjelder alle ansatte i virksomheten, men kan også være nedfelt i individuelle avtaler.

Utvalget av frynsegoder og verdien av disse varierer mye og skattereglene er ofte forskjellige for de ulike frynsegodene.

Det er ingen tvil om at de skattefrie naturalytelsene er mest attraktive på grunn av spart skatt for ansatte og spart arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. Vi skal ikke glemme at flere av de skattepliktige naturalytelsene har gunstige regler for verdifastsettelse. Det betyr lavere skattebelastning enn ren lønn og også lavere grunnlag for arbeidsgiveravgift.

Er det mulig å gi avkall på lønn for å få frynsegoder?

Jeg får ofte spørsmål om det er mulig å gi avkall på lønn mot naturalytelser. Svaret på det er enkelt, ja det går fint. Bytter man ut skattepliktig lønn med skattefrie frynsegoder er dette ekstra lukrativt. Å bytte lønn med skattepliktige frynsegoder kan også være et godt alternativ så lenge enkelte frynsegoder har gunstige regler for verdifastsettelse.

Dette kan imidlertid være en fallgruve om man ikke gjør det korrekt. En slik ordning krever at avtalene endres, det vil si at arbeidskontrakten må endres for at dette skal være formelt i orden.

Ofte hører jeg at arbeidsgivere og arbeidstakere avtaler at lønnen skal reduseres gjennom et såkalt bruttolønnstrekk. Det betyr at man beholder den opprinnelige lønnen, men at det gjøres trekk med virkning både for skatteplikt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Dette er ikke en korrekt løsning, og er ikke lov å gjøre med skattemessig effekt. Med andre ord må det avtales en ny nedjustert lønn, og så kommer frynsegoden(e) på toppen av dette.

Kan naturalytelser være en motivasjonsfaktor?

Lønn er en god motivasjonsfaktor for mange. Riktig lønnsnivå er viktig i ethvert arbeidsforhold.

Jeg tenker at også naturalytelser er viktig å ta med seg når arbeidsgivere skal sette sammen en attraktiv lønnspakke. Jeg tror også at frynsegoder kan motivere mer enn en ren lønnsøkning på lang sikt. Et eksempel på det kan være dekning av kompetanseheving, som både arbeidsgiver og ansatte kan ha godt utbytte av i lang tid framover. Det kan kanskje også gi den ansatte en lønnsøkning i fremtiden, nettopp på grunn av økt kompetanse.

Hvor stor motivasjonen er avhenger naturlig nok av ytelse og verdien av disse. Verdien og nytten av frynsegoder varierer og her kan ulike skatteregler for naturalytelser spille inn.

Har pandemien ført til at sammensetning av lønn endrer seg?

Jeg tror vi kommer til å se at arbeidslivet får en større fleksibilitet i hvordan lønn settes sammen i framtiden. Endrede arbeidsrutiner gjør at det oppstår behov for andre frynsegoder enn de tradisjonelle, som mobiltelefon, forsikringer og firmabil.

Utbudet av naturalytelser vil nok øke i omfang hos mange arbeidsgivere i årene framover. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan tilbys ansatte.

Vi ser også en tendens til at behovet for å tilby en pakke av frynsegoder blir viktigere når nye medarbeidere ansettes.

Hvilke naturalytelser kan benyttes som motivasjon?

Hjemmekontor
Her er det flere muligheter, både for dekning av utgifter til lokalene som benyttes til hjemmekontor og dekning av utgifter til møbler og utstyr. For det siste har skatteetaten nylig kommet med nye presiseringer som kan være greit å få med seg.

Kontorlokalene
Arbeidsgiver kan dekke utgifter på hjemmekontoret. Dette er kravene for at det skal være skattefritt:

  • Det foreligger behov for hjemmekontor
  • Rommet skal være egnet og utelukkende benyttes til hjemmekontor
  • Den ansatte utarbeider en utgiftsoppgave

Er kravene oppfylt kan det betales ut kr 1 850 kr pr år. Alternativt dekkes faktiske utgifter som faller på hjemmekontoret om dette kan spesifiseres.

Dersom du bruker et såkalt «kombinert rom» til hjemmekontor, har Skattedirektoratet presisert at det ikke kan gis noen skattefri godtgjørelse.

Hva med utstyr til hjemmekontoret?
Arbeidsgiver kan låne ut utstyr til hjemmekontoret, for eksempel PC, skjermer, kontorpult, stol, lampe, og lignende utstyr som den ansatte har behov for uten at det er skattepliktig.

For at utlån av møbler til hjemmekontoret skal være skattefritt er det en forutsetning at hovedformålet med utlånet er til bruk i arbeidet.

Kan den ansatte få kontormøbler skattefritt?
Skattedirektoratet har uttalt at dersom hovedformålet om bruk i arbeidet er oppfylt kan arbeidstaker under noen forutsetninger få møblene til odel og eie.

Frikjøp av fritid
Hvorfor ikke tilby ansatte mer fritid, ved å la arbeidsgiver dekke noen av de «hjemlige gjøremål» som legger beslag på en del av den ansattes tid. Dette kan for eksempel være husarbeid, arbeid i hus og hage, barnepass, og lignende.

Slike frynsegoder er riktignok skattepliktig for den ansatte, men med tanke på at arbeidstakers kostnad er skatten og vi legger til spart fritid, kan det likevel være et godt alternativ. Arbeidsgiver må trekke skatt av verdien, og må også betale arbeidsgiveravgift.

Velferdsordninger
De fleste ansatte er opptatt av å ha gode relasjoner til sine kollegaer, også på det sosiale plan. Og her kommer velferdsordninger inn i bildet. De aller fleste arbeidsgivere arrangerer sosiale tilstelninger for ansatte i løpet av året.

Slike velferdsordninger er skattefrie for de ansatte, og arbeidsgiver får fradrag for utgiftene i sitt regnskap. Det stilles noen vilkår, blant annet:

  • Tiltaket må være i form av fellesarrangement
  • Tiltaket må tilbys alle eller en betydelig gruppe av de ansatte
  • Tiltaket fremstår som rimelig

Kan måten vi er sosiale på i jobbsammenheng endre seg?
Pandemien har naturlig nok endret sosialiseringen, ved at mye av det sosiale er flyttet til digitale plattformer. Forhåpentligvis er dette midlertidig, men jeg tror kanskje det blir mer av det i framtiden.

Skatteetaten åpnet i fjor for skattefritak for digitale julebord, og for julebord for mindre grupper. Dette gjelder ikke kun under koronapandemien, men vil gjelde på generell basis også i fremtiden. For arbeidsgivere med spredt lokasjon kan nok dette være et godt alternativ.

Det er et krav at julebord arrangeres som fellesarrangement, noe som betyr at alle eller en betydelig gruppe av de ansatte må få tilbud om å være med. Dette har vært vanskelig å gjennomføre med de til enhver tid gjeldende smittevernregler under pandemien. Derfor åpnet finansministeren, i et spørsmål i Stortingets spørretime 28.9.2020, for at julebord kan gjennomføres i mindre grupper:

“Det er derfor ikke noe i veien for at de ansatte går ut og spiser julemiddag i mindre grupper, innenfor helsemyndighetenes retningslinjer for avstand og antall personer som kan samles. Dette vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver dekker middagen i form av gavekort eller ved refusjon av utgifter.”

Jeg synes det blir spennende å følge med på om skatteetaten også fremover vil akseptere at juleord gjennomføres i slike mindre grupper.

Gaver til ansatte
Fra januar 2021 økte grensebeløpet for generelle gaver fra kr 2 000 til kr 5 000 i året. Samtidig fjernet også skatteetaten kravet til at gavene må gis som en generell ordning. Dette gir mye større fleksibilitet enn tidligere. Nå kan man gi ulike gaver til ansatte, og det åpnes for at ansatte kan få gaver av ulik verdi.

Har dine ansatte mulighet til å kjøpe varer eller tjenester hos deg med rabatt? Utnytter man skattefritaket for personalrabatter blir gavebeløpet i praksis kr 13 000 (kr 5.000 i gaver og kr 8.000 i skattefrie personalrabatter).

Det er vel ingen grunn til å ikke benytte den skattefrie grensen på kr 5.000 for gaver? Spesielt siden denne nå kan brukes til «hva som helst», såfremt utgiftene er dokumentert.

Se dette blogginnlegget hvor jeg skriver litt om gavereglene.

Investering i kompetanse
Kompetanseheving er kanskje et av de beste alternativene til en lønnsøkning. Det gir både arbeidsgiver og arbeidstaker langsiktige fordeler. Skattemessig er det også attraktivt.

Dekning av kurs og utdanning på høyskoler, universitet eller lignende er skattefritt når:

  • Utdanningen gir kompetanse i nåværende eller fremtidig stilling hos nåværende arbeidsgiver
  • Utdanningen gjennomføres på inntil 4 semestre, maksimalt 20 måneder, beregnet ut fra et fulltidsstudium (ved deltidsstilling forlenges kravet forholdsmessig)
  • Arbeidstakeren har vært ansatt i heltidsstilling minst ett år før utdanningen starter (ved deltidsstilling forlenges kravet forholdsmessig)

Så lenge disse vilkårene er oppfylt er det ikke satt noe tak på pris, så lenge det som dekkes er faktiske utdanningskostnader.

Helsefremmende aktiviteter
Dekning av personlige medlemskap i treningssenter er skattepliktig. Likevel er det mange arbeidsgivere som dekker dette for ansatte da de ser nytten av at de ansatte er i form. Trening som dekkes av arbeidsgiver kan også være skattefritt i noen spesielle tilfeller.

Bedriftshelsetjeneste
Bedriftshelsetjeneste og bedriftslegeordning som kun omfatter forebyggende helseundersøkelser og som har til formål å hindre skader og sykdom er ikke skattepliktig.

Forebyggende behandling/trening
Skadeforebyggende tiltak som har til hensikt å forebygge skader, sykdom og/eller belastningslidelser på arbeidsplassen, er skattefrie for ansatte med spesielt belastende arbeidsoppgaver.

Skattefritaket gjelder også om det er forebyggende treningsordninger.

Forutsetningen er at det er en sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsordningen.

Trening som velferdstiltak
Organiseres treningen som et velferdstiltak kan det være skattefritt. Da må arbeidsgiver betale dette (naturalytelse) og det må være i form av fellesarrangementer.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ja, Azets kan håndtere min forespørsel. Jeg aksepterer at Azets mottar og lagrer mine kontaktopplysninger i overenstemmelse med Azets Privacy Statement

Om Tormod Johansen

Tormod arbeider som senior rådgiver i Azets og er ekspert på lønns- og skattespørsmål. Han har lang fartstid som rådgiver og kursholder – og er kjent for sitt gode humør, kompetanse og engasjement.