Nye gaveregler gir enklere hverdag

Skattereglene for gaver til ansatte er nå endret! Hva innebærer det for deg? Jo, reglene blir enklere å praktisere og åpner opp for økte besparelser både for deg som arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Endring i grensen for skattefrie gaver 

Som den gylne hovedregel er gaver ansatte mottar i arbeidsforholdet å anse som en skattepliktig fordel. I forskrift til skatteloven er det likevel åpnet for at gaver i noen tilfeller kan være skattefrie. Fra 1. januar 2021 gjøres det en vesentlig endring i gavereglene, som innebærer at ansatte kan motta skattefrie gaver for opp til 5000 kr i løpet av året. Dette er en betydelig økning fra tidligere grense på 2000 kr. 

Det er et krav at gaven må bestå av en naturalytelse. Kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger er ikke å anse som en slik naturalytelse. Men, det er likevel åpnet for at refusjon av ansattes kjøp av gave til seg selv er skattefritt dersom det leveres bilag for kjøpet. 

Tabellen under gir en full oversikt over de ulike grensene som gjelder for ulike anledninger. 

Ikke lenger krav til «generell ordning» 

Fram til og med 2020 var det også et krav at gaven ble gitt som ledd i en generell ordning hos arbeidsgiver. Med generell ordning menes at gaveordningen ikke måtte medføre noen bevisst forskjellsbehandling. Det betød at alle ansatte måtte få gaver ved samme type begivenhet og at gavene var tilnærmet likeverdige. Dette vilkåret er fjernet fra 2021, for alle gaveanledningene nevnt i tabellen over. 

At dette vilkåret nå ikke gjelder lenger gir deg som arbeidsgiver mer fleksibilitet enn tidligere. 

For det første åpner dette for å belønne enkeltansatte i større grad enn tidligere. Arbeidsgiver kan også skattefritt gi gaver uten at alle i bedriften må få den samme ytelsen på samme tid. Ved å oppheve kravet til generell ordning åpnes det derfor i større grad for at arbeidsgiver kan gjøre forskjell på ansatte, både i form av ulike gaver og beløp. 

Bruk av gavereglene på ellers skatteplikige naturalytelser?

Fjerning av kravet til generell ordning får spesielt betydning for den økte gavegrensen på kr 5.000. Denne er ikke knyttet opp til en konkret anledning og kan i prinsippet brukes til hva som helst. Det betyr i realiteten at ellers skattepliktige naturalytelser nå kan håndteres som skattefri gave innenfor grensebeløpet på kr 5.000. Skatteplikt inntrer for den delen som overstiger kr 5.000. 

Dette kan for eksempel være: 

• Bredbånd og mobiltelefon (EKOM)
• Private innholdstjenester som overstiger kr 1.000 (EKOM)
• Skattepliktige gaver fra tredjeparter (arbeidsgivers forretningsforbindelser)
• Skattepliktige rabatter fra tredjeparter
• Personalrabatter utover fribeløpet på kr 8.000, se nedenfor 
• Treningsavgift 

Mulighet for besparelser for både arbeidsgivere og ansatte

Endringene i gavereglene kan bidra til besparelser for både arbeidsgivere og ansatte. Dersom gavereglene anvendes på ellers skattepliktige naturalytelser, vil arbeidsgiveren slippe å betale arbeidsgiveravgift av denne fordelen. Denne besparelsen kommer i tillegg til redusert administrativ byrde knyttet til å rapportere og trekke skatt av beløpet. For den ansatte vil dette også medføre besparelser i form av at de slipper å skatte for tilsvarende beløp. 

Eksempel – besparelse for arbeidsgiver 

La oss si at en arbeidsgiver dekker mobiltelefon og bredbånd for sine ansatte. Skatteplikten for dekning av bredbånd er på kr 4.392 pr år, kr 366 pr måned. Ved refusjon kan det likevel være lavere, men jeg ser bort fra det her. 

Har arbeidsgiveren hovedsete i sone 1, for eksempel Oslo, er besparelsen per ansatt: kr 4.392 x 14,1% = kr 619 per år. 

Er det 100 ansatte i virksomheten som har fått dekket mobiltelefon og bredbånd er besparelsen kr 619 x 100 = kr 61.900 per år. 

Driver arbeidsgiver i en sone med lavere arbeidsgiveravgift blir besparelsen tilsvarende lavere. 

I tillegg kan arbeidsgiver for eksempel gi en skattefri julegave inntil kr 608 (kr 5.000 – kr 4.392). 

Eksempel – besparelse for arbeidstaker 

Ved at for eksempel EKOM-tjenester (telefon, bredbånd, mm.)  blir skattefritt for den ansatte vil besparelsen utgjøre skatten på fordelen. Denne avhenger av hvilket trinn i trinnskatten den ansatte er på. 

For en ansatt på trinn 2 i trinnskatten (kr 260.100 – kr 651.250) er besparelsen kr 1.502 pr år. 

For en ansatt på trinn 3 i trinnskatten (kr 651.250 – kr 1.021.550) er besparelsen kr 1.906 pr år.

Har du mulighet til å kjøpe varer og tjenester med personalrabatt?

Skattefritaket blir «enda bedre» dersom du har anledning til å kjøpe rabatterte varer og tjenester fra din arbeidsgiver eller fra selskap i samme konsern.

Arbeidsgiver kan gi en skattefri rabatt på varer og tjenester som omsettes i virksomheten på inntil kr 8.000 pr år. I og med at det er anledning til å gi 100% rabatt innenfor dette skattefrie beløpet, fremstår denne grensen også som et skattefritt gavebeløp, men begrenset til varer og tjenester som arbeidsgiver eller et konsernselskap omsetter.

Denne grensen kan kombineres med den skattefrie gavegrensen på kr 5.000. I sum betyr det at det kan gis skattefrie gaver på til sammen kr 8.000 + kr 5.000 = kr 13.000.

Kan dette bli vedvarende? 

Ved at gavereglene nå kan brukes til individuell «avlønning» og at naturalytelser som ellers er skattepliktige nå blir skattefrie, betyr det gode besparelser for arbeidsgiver og ansatte. 

Om mange arbeidsgivere for eksempel nå velger å bruke reglene til å unnlate beskatning av mobiltelefon og bredbånd, så kan dette i sum bety at store verdier unnlates fra beskatning og beregning av arbeidsgiveravgift. Dette medfører igjen et stort provenytap for myndighetene. 

Jeg er usikker på om denne «effekten» av regelendringen var hensikten. Det blir spennende å følge med på denne utviklingen framover.