I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon må de aller fleste arbeidsgivere tegne en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Følgende arbeidsgivere må tegne en slik pensjonsavtale:
- Det er minst to ansatte i bedriften som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør minst 75 prosent stilling, eller
- Det er minst en ansatt uten eierinteresser med minst 75 prosent stilling, eller
- Det er flere ansatte som hver har minst 20 prosent stilling som sammen utgjør minst 2 årsverk.
Pensjonsording må være være opprettet senest innen seks måneder etter at plikten inntrer.
Hvem skal ha pensjon fra arbeidsgiver?
Reglene for obligatorisk tjenestepensjon ble endret med virkning fra 1. januar 2022. Endringene medfører at flere ansatte må meldes inn i arbeidsgivers pensjonsordning, og at det må spares mer for hver enkelt ansatt. Selv om reglene ble innført fra 1. januar ble det gitt en overgangsregel for tilpasning til den nye reglene fram til 30. juni 2022. Fra 1. juli må alle arbeidsgivere ha tilpasset seg de nye reglene.
Reglene er slik:
- Arbeidsgiver må spare til pensjon fra første krone (tidligere var det en plikt til å spare først fra 1 G.)
- Alle ansatte som har fylt 13 år og som får innrapportert lønn i a-meldingen må meldes inn i pensjonsordningen
Den tidligere regelen om at den ansatte måtte ha fylt 20 år og ha minst 20% stilling, er fjernet. Det samme gjelder særregelen for sesongarbeidere.
Grensen for innrapportering av lønn i a-meldingen er kr 1.000 for ordinære arbeidsgivere og kr 10.000 for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner.
Les om nye pensjonsregler fra 2022
Hvilken pensjonsordning velger man?
I følge Lov om obligatorisk tjenestepensjon må bedriftens pensjonsordning enten være innskuddsbasert eller ytelsesbasert. Det er opp til arbeidsgiver å velge, men på grunn av forutsigbarheten velger de fleste arbeidsgivere en innskuddsbasert løsning.
Det som kjennetegner en innskuddsbasert pensjonsordning er at årlig innskudd blir fastsatt som en prosentandel av lønn, og det vil derfor være enkelt for dere å anslå pensjonskostnadene. Loven sier at minstekravet til pensjonssparing er 2 prosent av lønn opp til og med 12 G, men det er selvsagt opp til arbeidsgiver å bestemme om dere vil gi ut over denne prosentsatsen.
I henhold til innskuddpensjonsloven kan det spares inntil 7% av lønn opptil 12 G. Ut over dette er det mulig med et tilleggsinnskudd på inntil 18,1% av lønn mellom 7,1 og 12 G. Dvs at det i lønnsintervallet mellom 7,1 G og 12 G kan spares 25,1%.
Pensjon veier stadig tyngre i rekrutteringssammenheng
En god pensjonsordning vil få dere til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver både for nåværende og potensielle nye ansatte. En god ordning bør brukes i alt fra rekrutteringsprosesser til å bygge lojalitet blant de ansatte. Det settes stadig mer fokus på hvor viktig pensjonssparing er, og media fokuserer på at det er viktig å komme i gang med en egen sparing i tillegg til det som arbeidsgiver betaler inn. Pensjon er en klar lønnsfordel, og om dere sparer mer enn minimum bør dere synliggjøre dette for de ansatte. Samtidig må dere vurdere konsekvensen ved å øke sparingen, og bestemme hvilke rammer dere vil gi. Her må det beregnes kostnader, og vurderes om det skal spares likt for alle uavhengig av lønn.
Les mer: Derfor bør du gi dine ansatte god pensjon
Er de riktige ansatte med i ordningen?
Det dukker stadig opp spørsmål fra kunder som ajourfører pensjonen sin i ulike portaler, og lurer på reglene for hvem som skal være medlem eller ikke.
Hovedregelen er allerede nevnt lenger opp, ansatte som har fylt 13 år og har lønn som rapporteres i a-meldingen må meldes inn i pensjonsordningen.
Hvordan påvirker sykdom pensjonssparingen?
Her er det viktig at de ansatte blir behandlet riktig. Pensjonssparingen skal ikke endres ved arbeidsuførhet – den ansatte har rett på likt lønnsgrunnlag som før han ble helt eller delvis arbeidsufør. Samme gjelder ansatte som er ute i lovfestet foreldrepermisjon – disse skal også være uberørt i pensjonsordningen. Hvis dere har en ansatt som er sykmeldt over 12 måneder, må dere søke om innskuddsfritak for vedkommende. Denne skal ikke meldes ut av pensjonsordningen.
Ha et bevisst forhold til hva pensjonsavtalen sier
Har dere midlertidige ansatte som er inn og ut av bedriften bør dere sjekke med pensjonsleverandøren hvordan rutinene er for innmelding.
Her er det ulikt om det kreves at alle ansatte skal registreres umiddelbart, eller ikke.
Kontroll på hva som ligger i pensjonssparingen
For å ha god kontroll over pensjonssparingen i bedriften din, er det viktig at dere kjenner til hva som danner grunnlaget for sparingen. Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel all skattepliktig lønn som de ansatte mottar i løpet av innskuddsåret. Det er viktig at det tas en gjennomgang av hva som danner grunnlaget for pensjonsinnskuddet. Dette for å kvalitetssikre at det ikke mangler noe, og for å sjekke om det feilaktig meldes inn lønn som ikke skal gi grunnlag for sparing i pensjon.
Hva med bonus?
Bonus og tillegg skal i utgangspunktet være en del av lønnsgrunnlaget dersom de er av varig karakter, og utgjør en vesentlig andel av den samlede lønn.
Innskuddspensjonsloven åpner for at midlertidige og varierende tillegg kan holdes utenom pensjonsgrunnlaget. Dette må imidlertid fremgå av innskuddsplanen, dvs den avtalen som er inngått med pensjonsleverandøren.
Bonusutbetalinger kan derfor holdes utenom pensjonsgrunnlaget hvis de må regnes som uregelmessige og ikke utgjør en vesentlig del av den ansattes lønn.
Har bedriften AFP?
Hvis bedriften deres har en tariffavtale der AFP inngår, vil dere bli tilsluttet Fellesordningen for AFP. I utgangspunktet blir alle ansatte mellom 13-61 år omfattet, men dere må kjenne til at det kan være unntak. Et eksempel er hvis bedriften deres består av flere avdelinger med ulike virksomhetsnummer. Si at du ønsker å starte opp en ny avdeling i en annen del av landet, og ansette medarbeidere. Dere har omtalt AFP-ordningen i en felles Personalhåndbok, og de ansatte i den nye avdelingen går ut fra at de også er en del av denne ordningen. Her må dere vite at nye avdelinger ikke nødvendigvis er omfattet, og at det må komme på plass en tariffavtale på nye avdelinger med egne virksomhetsnummer.
Ny premiemodell gir enklere premieberegning for blant annet nyansatte, sesongarbeidere og vikarer
Tilsluttede bedrifter har som plikt å sende inn a-melding hver måned, og det er denne Fellesordningen bruker for å beregne premien for medlemskapet.
Premie til AFP beregnes ut fra lønn som blir rapportert inn på a-melding, og det benyttes faktiske tall for hvert kvartal.
Premie for Privat AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetaling mellom 1 og 7,1G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Bedriften betaler premie for arbeidstakere fra og med kalenderåret de fyller 13 år, til og med kalenderåret de fyller 61 år. Premiesatsen fastsettes årlig av Fellesordningens styre, og er 2,6% for 2022.
Siden det kun betales premie for lønn mellom 1 og 7,1 G vil beløpene på fakturaene i hvert kvartal variere noe. Faktura for 1. kvartal er gjerne nokså lav siden det gjøres fratrekk for all lønn under 1 G, mens faktura for 4.kvartal kan også bli lavere siden det ikke betales premie for lønn over 7,1 G.
Gratis webinar | Status pensjon - og litt om naturalytelser
I dette 30 minutters webinaret går vi gjennom de nye pensjonsreglene som innebærer at flere ansatte må meldes inn i foretakets pensjonsordning og spares til fra første krone.
Har du kontroll på bedriftens pensjonsordning, eller sitter du igjen med spørsmål?
Azets har et ledende kompetansemiljø innenfor lønn og HR – og vi står klare til å hjelpe. Ta kontakt for en uforpliktende prat.
