Statsbudsjettet 2022 - de viktigste endringene fra et HR- og lønnsperspektiv

Dette innlegget er fra statsbudsjetet 2022. Her kan du lese siste innlegg om selskapsskatt, mva og personbeskatning fra Statsbudsjettet for 2023.

Statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem tirsdag den 12. oktober 2021.
Her forklarer vi de viktigste forslagene i statsbudsjettet på HR- og lønnsområdet.

Aksjer – ansattes kjøp i arbeidsgiverselskapet

Ved kjøp av aksjer i arbeidsgivers selskap får arbeidstakere i dag en skattefri rabatt på 25% av markedsverdi, begrenset til kr 7.500 pr år.

I Statsbudsjettet foreslår Regjeringen å øke den skattefrie rabatten til 30 % av markedsverdien. Maksimal verdi på kr 7.500 pr ansatt i året, videreføres.

Dette gjør det enda mer gunstig å investere i arbeidsgivers selskap.

Ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper

Regjeringen foreslår ny ordning for beskatning av opsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfase. Endringene er i tråd med forslaget som har vært på høring.

Skattlegging av opsjonen skjer når aksjene realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt.

Ordningen skal erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper som ble innført i 2018, med egne overgangsregler.

Hva innebærer endringene?

Opsjonsskatteordningen utvides til å gjelde følgende selskaper:

• Med opptil 50 årsverk (i dag gjelder ordningen for inntil 25 årsverk)
• Med maksimalt 80 millioner i omsetning eller balansesum (pr i dag er kravet 25 millioner)
• Som ikke er mer enn 10 år inkludert stiftelsesåret (pr dag gjelder ordningen for selskaper ikke eldre enn 6 år).

Krav til ansatte:

• Må arbeide minst 25 timer i snitt pr uke fra tildeling til innløsning av opsjonen (samme som i dag)
• Ikke eie mer enn 5 % av arbeidsgiverselskapet (samme som i dag)

Foreslått endring til krav til opsjonen:

• Opsjonen kan innløses tidligst 3 år og senest 10 år etter tildelingen (tilsvarer dagens regler)
• Den avtalte innløsningskursen kan ikke være lavere enn aksjenes markedsverdi ved tildelingen
• Øvre grense på samlet markedsverdi av underliggende aksjer ansatt kan ha opsjon på under ordningen, kan ikke overstige 3 mill. kroner
• En øvre grense på 60 mill. kroner på samlet markedsverdi av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner

Skatteplikten:

• Beskatning av gevinst ved opsjonen utsettes til aksjene realiseres
• Gevinsten beskattes som kapitalinntekt, og ikke lønnsinntekt slik som i dagens regelverk

Det foreslås en rapporteringsplikt til skatteetaten:

• Ved tildelingen av opsjonen
• Ytterligere opplysningsplikt ved innløsning av opsjonen

Her kan du lese mer om de viktigste endringene rundt selskapsskatt, mva og personbeskatning

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår enkelte endringer i reglene for arbeidsgiveravgift. De største endringene gjelder reglene for ambulerende virksomhet.

Differensiert arbeidsgiveravgift – sonetilhørighet

Det foreslås endret sonetilhørighet for enkelte kommuner.

Endring i reglene for ambulerende virksomhet

Det foreslås å utvide virkeområdet for reglene om ambulerende virksomhet, og å endre reglene om hvilken sats som skal brukes ved ambulerende virksomhet i form av stedbundet virksomhet og ved fjernarbeid (eksempelvis hjemmekontor).

Virkeområdet for særreglene om ambulerende virksomhet foreslås utvidet slik at de omfatter alle tilfeller der hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i løpet av kalendermåneden utføres utenfor registreringssonen. Det vil si at særreglene skal gjelde når hoveddelen av arbeidet utføres i en eller flere andre soner.

Avgiftssats ved fjernarbeid – typisk hjemmekontor

Når hoveddelen av arbeidet utføres utenfor registreringssonen ved fjernarbeid, foreslås det at arbeidsgiver skal bruke satsen som gjelder der arbeidstakeren er folkeregistrert, for lønn mv. knyttet til det ambulerende arbeidet.

Med fjernarbeid menes arbeid som ikke forutsetter fysisk tilstedeværelse på et bestemt sted, og som utføres andre steder enn arbeidsgivers registreringssted, for eksempel fra arbeidstakerens bolig, kontorfellesskap mv.

Arbeid utenfor arbeidsgivers registreringssone – stedbunden ambulerende virksomhet

Det foreslås at satsen som gjelder der arbeidstaker er bosatt, skal legges til grunn også ved stedbundet ambulerende virksomhet som utføres i flere andre soner, uten at hoveddelen av arbeidet utføres i en annen sone.

Dette er en endring sammenlignet med dagens regler hvor kravet er at ansatt må arbeide mer enn 50% i en annen sone for at unntaksregelen skal komme til anvendelse.

Hoveddelen av arbeidet utføres i en annen sone enn arbeidsgivers registreringssone

Ved stedbundet ambulerende virksomhet hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i en annen sone, skal satsen i den andre sonen fortsatt brukes på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet.Denne regelen er lik som i dag.

Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv.

I tillegg foreslås endringer i sektoravgrensningen for finansielle aktiviteter mv. Den foreslåtte ordningen er ennå ikke godkjent av ESA, og det tas derfor forbehold om at det kan bli nødvendig med mindre justeringer.
Forslaget går ut på at arbeidsgivere med finansielle aktiviteter og konserninterne hovedkontor- og rådgivningstjenester som hovedaktivitet, ikke kan bruke redusert sats for noen del av virksomheten. Dette er en innstramming fra i dag.
På den annen side innebærer endringen en oppmyking ved at arbeidsgivere som leverer slike finansielle tjenester mv., uten at de utgjør hovedaktiviteten, kan bruke redusert sats også for slik virksomhet.

Fagforeningsfradraget

Regjeringen foreslår ingen endringer i fagforeningsfradraget. Det blir således stående på kr 3.850.

Frikort

Regjeringen foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift i tråd med forventet lønnsvekst, slik at frikortgrensen øker fra 60 000 til 61 800 kroner.

Opplysningsplikt ved bruk av utenlandske oppdrags- og arbeidstakere

Regjeringen foreslår endrede frister for rapportering til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Endringene vil gjøre rapporteringsplikten enklere for de opplysningspliktige.

I dag er fristen for rapportering til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR) 14 dager etter oppstart av oppdraget.

Det foreslås to frister:

• For oppdrag mv. som påbegynnes mellom den 1. og den 19. i en kalendermåned, vil fristen være den 5. i påfølgende kalendermåned
• For oppdrag mv. som påbegynnes mellom den 20. og den 30/31. i en kalendermåned, vil fristen være den 15. i påfølgende kalendermåned

I tillegg foreslås det at fristen for første rapportering i a-ordningen settes til den 15. i påfølgende kalendermåned, når arbeidet i et oppdrag påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned.

Feriepenger av dagpenger

Regjeringen foreslår et ferietillegg i 2022 for dagpenger mottatt i 2021.

Ordningen er mindre omfattende enn den som ble gjennomført i 2021, ved at den i større grad skal målrettes mot personer med lange ledighetsperioder.

For 2022 foreslås følgende:

• Feriepenger gis med 9,5% av dagpenger utbetalt i perioden januar–oktober 2021
• Feriepenger av dagpenger gis til dem som har mottatt dagpenger i minst 25 uker innenfor denne opptjeningsperioden, og som ikke har rett til ferie med dagpenger fordi de har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker
• Feriepenger av dagpenger utbetalt i 2021 kan maksimalt utgjøre kr 12.000

Foreldrepenger

Det foreslås at fedre med opptjent rett til foreldrepenger får åtte uker med foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet under uttaket.

Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. Fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut ti uker uavhengig av mors aktivitet.

Arbeidsavklaringspenger

Regjeringen foreslår å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022, hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved langvarig ventetid på behandling.

Fradrag

Foreldrefradraget

Foreldrefradraget legges om. De to øvre grensene i foreldrefradraget erstattes med én grense på kr 25.000 for hvert barn.

Reisefradraget

Regjeringen foreslår å legge om reisefradraget.

Dagens satsstruktur erstattes med én sats på kr 1,65 pr kilometer. Dagens fradragssatser er på kr 1,56 til og med 50.000 km og kr 0,76 fra 50.001 km til 75.000 km.

Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på kr 14.000. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på kr 23.900. Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på kr 14.000, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.

SSBs sentralitetsindeks rangerer norske kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Hver kommune gis en skår fra 0 til 1 000. Disse verdiene er gruppert i seks klasser, hvor klasse 1 er kommunene med høyest sentralitet, mens klasse 6 er kommunene med lavest sentralitet.