Dette innlegget er fra statsbudsjetet 2022. Her kan du lese siste innlegg om selskapsskatt, mva og personbeskatning fra Statsbudsjettet for 2023.
12. oktober la Regjeringen frem forslag til statsbudsjett. Regjeringen forventer god utvikling i norsk økonomi fremover, med god vekst i BNP (anslått til 3,8 %), redusert arbeidsledighet (fra 3,2 % i snitt i 2021 til 2,4 % i 2022), «normal» lønnsvekst, lav prisvekst og noe høyere rente.
Her oppsummerer vi de viktigste punktene om selskapsbeskatning, mva og personbeskatning. Skatte- og avgiftsopplegget har som i fjor mange forslag til endringer, særlig knyttet til personbeskatningen og særavgiftene. Siden sittende regjering om kort tid erstattes av en AP/SP-regjering, ventes det vesentlige justeringer og endringer.
Hovedtall i budsjettet
- Anslag for samlede inntekter er 1.553 milliarder opp 25 % fra 2021
- Skatter og avgifter anslås til 1.166 milliarder, ca. 75 % av de samlede inntektene
- Anslag for samlede utgifter er 1.576 milliarder
- Forventet samlet budsjettunderskudd er 23 milliarder
- Oljekorrigert budsjettunderskudd er 300 milliarder (netto petroleumsinntekt er 277 milliarder)
- Oljepengebruken er innenfor handlingsregelen med 2,6 % av fondets verdi
- Forventet lønnsøkning 3,0 %
- Forventet prisvekst 1,3 %
- Netto skatte- og avgiftslettelser 0,58 milliarder, fordelt med relativt store personskattelettelser, i hovedsak kompensert ved økning av miljø- og bilavgifter.
Selskapsbeskatning
Som ventet er det ikke foreslått satsendringer i selskapsbeskatningen for 2022, med unntak av grunnrenteskatten for vannkraft. Satsøkningen kompenseres ved at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt. Dermed videreføres den effektive marginalskattesatsen som i dag. De viktigste satsene er:
- Alminnelig inntektsskatt er uendret (22 %)
- Skattesats på utbytte er uendret (31,68 %)
- Finansskattesats er uendret (25 %)
- Petroleumsskatt (særskatt) er uendret (56 %). Totalsats dermed 78 %.
- Vannkraft (grunnrenteskatt) er endret fra 37 % til 47,4 %. Totalsats fortsatt 59 %.
Næringsbeskatning
Regjeringen foreslår avgifter knyttet til enkeltnæringer:
- Avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
- Flypassasjeravgiften gjeninnføres.
Avgiftene forventes å gi Staten 260 millioner i økte inntekter.
Personskatt
Det legges opp til brede skatteletter for alle inntektsmottakere ved blant annet marginale satsjusteringer i trinnskatten og høyere satser i minstefradraget. De fleste beløpsgrenser og innslagspunktene i trinnskatten justeres i tråd med forventet lønnsvekst. Mange satser holdes nominelt uendret, blant annet fradrag for fagforeningskontingent, gaver til frivillige organisasjoner, skattefri rabatt for personalrabatter m.fl.
Endringer i trinnskatten:
- Trinnskattesatsen i Trinn 1 reduseres med 0,3 % til 1,4 %
- Trinnskattesatsen i Trinn 2 reduseres med 0,2 % til 3,8 %
Regjeringen anslår at endringene gir en total skattelette med inntil 2,48 milliarder.
Øvrige endringer med provenyeffekt:
- Jobbfradrag for unge under 30 år foreslås innført med maksimalt kr 23.500. Fradraget kan ikke overstige lønnsinntekt og reduseres med 10 % av samlet lønnsinntekt over kr 300.000 – Forventet skattelette 1,49 milliarder
- Økning av reisefradraget for å motvirke økt CO2-avgift. Km-satsen øker fra kr 1,50 (0,76>50.000km) til kr 1,65 pr km (uavhengig av årlig reiselengde) og bunnfradraget reduseres fra 23.900 til 14.000 for folk bosatt utenfor sentrale strøk – Forventet skattelette 300 millioner
- Økning av lav sats i foreldrefradraget fra kr 15.000 til kr 25.000 – Forventet skattelette 210 millioner
- Minstefradragssatsen i lønn mv. økes fra 46 % til 48 %. Maksimalbeløpet justeres med forventet lønnsvekst – Forventet skattelette 200 millioner
- Videreføring av satser og beløpsgrenser nominelt – Forventet skatteskjerpelse 90 millioner
- Innføre ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfase – Forventet skattelette 60 millioner
Totalt beregner Regjeringen at forslagene vil gi skatteletter på til sammen 4,68 milliarder.
Formueskatt
Det legges opp til ytterligere lettelser i formueskatten, totalt ca. 0,5 milliarder. Skattesatsen (0,85%) videreføres. Lettelsene gis i form av økt bunnfradrag, samt ytterligere verdsettelsesrabatter på “arbeidende kapital”. Det gis skjerpelser i form av redusert verdsettelsesrabatt på dyre primærboliger, på fritidsboliger og på sekundærboliger.
Formueskatt – lettelser
- Rabatten på «arbeidende kapital», altså aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld, økes til 50 % fra 45 % i 2021 – Forventet skattelette 790 millioner
- Bunnfradraget økes fra 1,5 mill. til 1,6 mill. – Forventet skattelette 300 millioner
Formueskatt – skjerpelser
- «Riktigere» verdsettelse av oppdrettstillatelser – Forventet skatteskjerpelse 260 millioner
- Økt formuesverdi av sekundærbolig fra 90 % til 95 % - Forventet skatteskjerpelse 195 millioner
- Redusert verdsettelsesrabatt fra 75 % til 50 % for boliger med verdi over 15 mill. – Forventet skatteskjerpelse 75 millioner
- Oppjustering av formuesverdi på fritidsboliger med 10% - Forventet skatteskjerpelse 60 millioner
Ny, og gunstigere opsjonsskatteordning for små oppstartsselskaper
Nyheten består i at beskatningen av fordelen ved tildeling og utøvelse av opsjoner skjer først ved salg av de underliggende aksjene. Beskatningen skjer da som aksjeinntekt.
Ordningen utvides til selskaper med inntil 50 ansatte (fra dagens 25), omsetning eller balansesum inntil 80 millioner (fra dagens 25 mill.) og levetid inntil 10 år (fra dagens 6).
Her kan du lese mer om de viktigste endringene fra et HR- og lønnsperspektiv
Merverdiavgift
Det er ikke foreslått vesentlige endringer i merverdiavgiften. Avgiftsunntaket for akupunktører foreslås fjernet fra 01.01.2022 og for naprapater og osteopater fra 01.07.2022.
Regjeringen anslår at provenyvirkningen blir 0.
Særavgifter
På særavgiftsområdet er det som vanlig en prisjustering av de fleste satsene; ca. 1,3 %. På to områder foreslås det vesentlige avgiftsøkninger: CO2-avgifter og bilavgifter.
CO2-relaterte avgifter
- Avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 28 %
- Avgiftene på kvotepliktige utslipp fra oljenæringen og luftfarten økes med 15 % utover prisstigningen
- Avgift på forbrenning av avfall foreslås innført
- Avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen foreslås innført
Avgiftsendringene skal bidra til å stimulere til grønn omstilling og forventes å gi staten nærmere 2,2 milliarder i økte inntekter.
Bilavgifter
Det foreslås en rekke avgiftsendringer med sikte på å redusere Statens reduserte inntekter fra bilavgiftene:
- Full sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler
- Fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften avvikles
- Øke engangsavgiften for ladbare hybridbiler
- CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes
Endringene forventes å gi Staten økte inntekter med nærmere 1,6 milliarder for 2022.
Overprisede gebyrer
Offentlige gebyrer som overstiger statens kostnader med ordningene de gjelder foreslås ytterligere redusert for 2022. Det legges opp til reduksjon av slike gebyrer under Justis- og Beredskapsdepartementet med totalt 101,6 millioner og Samferdselsdepartementet med 65,8 millioner. Følgende gebyrer reduseres til selvkost:
- Gebyr for konkursbehandling
- Gebyr for tvangsoppløsning
- Gebyr ved utleggsforretninger (fortsatt noe over selvkost) og forliksrådsbehandling
- Gebyr ved søknad om permanent opphold
- Gebyr for teoriprøve ved førerkort
- Gebyr for foto ved førerkort
Lenker til Statsbudsjettet for 2022
FAQ - Ofte stilte spørsmål
Hva er nøkkeltallene i statsbudsjettet?
