Kunsten å være tett på når alle er på hjemmekontor: 5 tips til hva du kan gjøre om du mistenker at noen strever

Lønn & HR | 01/12/2020

av Ingrid Petterson

 

Vi går nå inn i den kaldeste årstiden, i et annerledes-år, hvor vi alle kan kjenne på at vi er mer adskilt fra kollegaer, venner og bekjente enn før. Kanskje føler du på usikkerhet for fremtiden, selv om koronavaksinen vinker fjernt fra 2021. Hvordan kan du som leder, kollega og medmenneske bidra i en tid med mange begrensninger?

I forbindelse med pandemien gjennomføres det mange studier på effekten av nedstenging og utrygghet. Universitetet i Oslo var tidlig ute med en slik studie og kunne allerede i vår rapportere om økt grad av tegn på depresjon og angst. Hele 30,8 prosent av deltakerne oppga at de hadde symptomer på depresjon. (KIlde: Forskning.no) Dette er 3 ganger flere enn vanlig som da melder om tristhet, nedtrykthet og problemer med søvn. 

Studien måler samtidig hvor ensomme folk følte seg når de jobber hjemmefra. Her ble det rapportert om at yngre, kvinner og arbeidsledige var mer ensomme enn andre grupper. Det samme gjaldt de uten barn, lav utdannelse og med historikk på psykisk sykdom.

Ensomhet er ikke en psykisk lidelse i seg selv, men det kan potensielt gi grobunn for det

(Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt Universitetet i Oslo)

 

Ensomhet er autonomiens følgesvenn

Som mennesker er vi sosiale vesener, noen mer enn andre, samtidig som vi helst vil styre vårt eget liv. Når vi går glipp av muligheten til å være sammen med andre gir det følelsen av ensomhet, isolasjon og kan på sikt gi stress og manglende dømmekraft av arbeidsmessig art. 

I normaltilstander med virtuelt arbeid kan man krydre med fysiske treffpunkter. Enten man treffer kolleger til mandagsmøter eller fredagspils, skaper det samvær, dialog, moro, kort sagt sosialt “lim”. Det kan vi ikke slik situasjonen er nå, men ensomhetsfølelsen kan kanskje demmes opp ved uformelt prat over Teams eller telefonen hvor man ikke blir sittende på nåler for å prate om arbeidsoppgaver, men bevisst lar praten flyte om alt og ingenting.

Se vårt webinar om psykisk helse

 

Å sette psykisk helse på dagsorden på arbeidsplassen

Jeg spør Arbeidsgiverlosene Odd Ivar Abusland og Leif Eggen hos NAV Arbeidslivssenter Trøndelag om tips til gode tiltak for å forebygge psykisk uhelse. Som rådgivere for arbeidsgivere er de ofte ute i bedrifter for å rådgi om hvordan best håndtere og forebygge psykisk sykdom.

"Psykisk helse er noe vi alle har på lik linje med en fysisk helse. Halvparten av oss vil oppleve at psykiske problemer fører til at det er vanskelig å klare kravene vi møter på jobb. Det snakkes stadig mer om psykisk helse på ulike arenaer i samfunnet vårt, og det har blitt mye større åpenhet om psykisk helse de siste årene. Likevel er dette ofte ikke et tema vi snakker om på jobb. Å sette psykisk helse på dagsorden på egen arbeidsplass er viktig. Det bidrar til økt kunnskap, større trygghet og mer åpenhet rundt et tema som berører mange. Det er viktig å bidra til å alminneliggjøre og normalisere." (Odd Ivar Abusland)

Livet byr på både opp og nedturer, hvor vi ut fra ulike forutsetninger håndterer disse ulikt.  Vi har ulik sårbarhet og ulike triggerpunkter for hva som påvirker oss positivt eller negativt. Vår evne til å mestre utfordringer er ikke statisk, men påvirkes av flere forhold, som livsfaser, sosialt nettverk, økonomisk situasjon og tidligere erfaringer. 

Psykiske helseutfordringer er ikke nødvendigvis synlige, mye foregår «på innsiden». Derfor må vi faktisk spørre for å kunne vite hvordan andre har det. Vi må våge å snakke om det.

sier Abusland.

Det er ikke alltid lett å finne de rette spørsmålene. Det er definitivt ikke lett å se om noen er ensomme når det vi ser av de stort sett er oppføringer i kalenderen, og en og annen jobbrelatert e-post. Så hvordan kan vi best gå frem om vi tror noen rundt oss strever? 

 

“Åssen går det med deg?”

Du har en medarbeider som ikke leverer som han pleier? En kollega som er stillere enn vanlig? Ikke alle er like åpne om at ting kan være vanskelig. Som leder med personalansvar, som kollega eller venn, kan det noen gang være vanskelig å nærme seg noen som man tror strever. Er det noen måter vi kan se om noen sliter, om de ikke sier ifra? 

Trond Løkling, min tidligere kollega og nå organisasjonspsykolog hos Senter for Ledelse, har følgende råd: Se på atferden. Den kan gi indikasjoner om at noen strever eller har et behov som trenger å bli møtt. Ettersom ingen lever i et vakuum er det også viktig å se om stress har bygget seg opp over tid. Summen av stressfaktorer er ikke like lett å se alltid, mens det akutte stress er både lettere å se og anerkjenne.

Ikke alle har et stort nettverk rundt seg, noen ganger er det du som kommer i kontakt med personen gjennom jobb. Kanskje den eneste kontakten gjennom en dag. Av og til har du ikke mer å gå på enn magefølelsen, men likevel kan nettopp den starte initiativet som viser at du bryr deg, sier Løkling. Det er en forskjell på å bry seg om, heller enn å bry andre.

“Som leder vil du spille fallitt, om du ikke også har den uformelle og løpende kontakten. Da vil du som leder også øke risiko for at du ufrivillig ender opp som en satellitt i relasjon til din egen gruppe. Å ha en trygg relasjon hjelper deg i dialogen, men er ingen forutsetning for å lykkes med den. Likevel er forarbeidet grunnlaget for å kunne ha god dialog når det gjelder. 

Så er det viktig å huske på at om noen sliter er det ofte ikke lett å be om hjelp. Legg floskelen «pass på deg selv» til side og forsøk å skape en arena (kultur) der det er lov å gjøre feil, da er det lettere også å be om hjelp.” (Trond Løkling)

Underprestering er et signal, som man ofte ikke innser selv. 

Konkret kan et oppriktig spørsmål om hvordan det går være det som skal til. Uttrykk gjerne hva som er bekymringen: jeg syns ikke du er deg selv. Vær nysgjerrig. Ikke spør av plikt, men vær ekte. Kanskje er det ikke til deg han eller hun åpner seg, men til den neste som spør. Kort sagt, er du i posisjon, og har en god relasjon, kan du være den som får svar. Uavhengig av rolle. Du kan like gjerne være kollega, nabo eller leder, det handler om å være et medmenneske.

Løkling oppfordrer til å fokusere på å spørre om trivsel, istedenfor oppgaver. Samt ha åpenhet rundt at det er greit at det går dårlig. Det handler til syvende og sist om å bry seg om laget og akseptere at vi alle kan være sårbare innimellom.

 

5 tips til hva kan du gjøre om du aner at noen strever?

  1. Stikk innom, så fremt det er mulig, eller ta en telefon, og spør hvordan det går. Det er ikke sikkert du får svar denne gangen, men er relasjonen god er det større sjanse. Å åpne opp om at ting er tungt kan sitte langt inne, kanskje reagerer den som blir spurt med irritasjon. Men på sikt vil nok vedkommende sette pris på at du spurte.
  2. Arranger treffpunkter. Selv om dørstokken kan føles ekstra høy når livet butter imot, er det lurt å prøve å få med kollegaen eller naboen din med på en tur eller en kopp kaffe. Selv en digital kaffekopp er bedre enn ingenting, om det er rom for å prate om ikke jobbrelaterte tema.
  3. Vær tilstede. Ikke spør for å tikke det av på lista. Spør om du er genuint interessert. Og lytt til svaret.
  4. Det er lov å stille krav. Still oppnåelige krav, det er godt å kjenne på mestringsfølelse.
  5. Pass på deg selv. Selv medmennesker trenger påfyll. Du trenger ikke fungere som behandler, la profesjonelle ta den jobben. Er du i tvil, be om hjelp.

 

Spør mer

“Spør mer!”, sa Helsedirektoratet i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. De oppfordrer oss til å vise interesse og oppmerksomhet for de rundt oss. Etter den tid har smittebildet endret seg ytterligere, og flere er sendt tilbake på hjemmekontor, eller sitter der fremdeles. Glapp det denne gangen? Prøv igjen!

Vil du vite mer? Sett av 30 minutter og se vårt webinar om psykisk helse

Annen relevant lesning for deg: 

 

Azets kan bistå

Ønsker du å sette fokus på psykisk helse i arbeidsmiljøet eller råd for å håndtere psykisk sykdom hos ansatte, ta kontakt med våre rådgivere i HR Advisory på azets.hr.kunde@azets.com 

Om Ingrid Petterson

Ingrid har sin fagkrets fra psykologi og helsevitenskap og har erfaring fra både privat og offentlig sektor, nå sist i Coperio Bedriftshelse. Hun har hele tiden jobbet med HR, og har sin styrke innen systematisk HMS, sykefravær, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Ingrid startet sommeren 2020 som Seniorrådgiver i HR Advisory hvor hun jobber med å levere raskere merverdi til våre kunder gjennom innovativ HR og HMS.