I mars tok Stortinget støvkosten frem og vedtok endringer som styrker arbeidstakers rettigheter. Fremover vil flere virksomheter måtte opprette arbeidsmiljøutvalg og velge verneombud enn tidligere, sistnevnte trer i kraft 1.1.2024. De vedtatte endringene omfatter flere virksomheter, og vil ha konsekvenser for deg som arbeidsgiver.
Hva betyr dette i praksis og hvem omfattes av regelendringene? Her er noen av de mest sentrale endringene:
Arbeidstakerbegrepet presiseres
Om man er arbeidstaker eller oppdragstaker, som f.eks. konsulent, har man frem til nå vært omfattet av ulikt vern. Lovendringen innebærer at begrepet arbeidstaker blir tydeligere, og presiserer når en som utfører arbeid i virksomheten er å betegne som arbeidstaker eller oppdragstaker, og følgelig hvilke rettigheter vedkommende har. Et eksempel er Stendi-saken hvor ansatte i barnevernsinstitusjoner ble betegnet som konsulenter, og derfor pålagt å opprette egne firmaer. Etter lovendringen vil disse være å regne for arbeidstakere. Stortinget mente at ved den tidligere organiseringen unnlot arbeidsgiver å ta sitt ansvar, og overlot den selvstendige oppdragstakeren til en mer usikker og uforutsigbar hverdag. Har man tilbudt sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver, og er underlagt bedriftens styring og ledelse, er man nå per definisjon arbeidstaker.
1-8 skal lyde:
Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.
(Kilde: Lovdata.no)
Hensikten med endringen er å gi arbeidstakere et sterkere vern. En vanlig arbeidstaker har krav på goder en selvstendig oppdragstaker ikke får, som for eksempel feriepenger, pensjon og sykelønn fra første dag. For ansatte er arbeidstiden regulert gjennom arbeidsmiljøloven, og man får overtidsbetaling ved ekstraarbeid. Arbeidsgiver er ansvarlig for å betale inn skatt og tegne yrkesskadeforsikring. Med lovendringen innebærer dette at arbeidsgiver skal:
- sørge for at virksomheten er innrettet og arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
- samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
- sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. som omhandler arbeidstid.
Også for arbeidsmiljøet i sin helhet blir det endringer når flere virksomheter nå omfattes av krav til organisering.
Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere. (Fra 1.1.2024)
Frem til nå har kravet for opprettelse av arbeidsmiljøutvalg (AMU) omfattet virksomheter med flere enn 50 ansatte, og de med mellom 20 og 50 ansatte må opprette AMU når en av partene ved virksomheten krever det. Fra nyttår vil alle bedrifter med mer enn 30 ansatte måtte ha AMU. Bedrifter med mellom 10 og 30 ansatte kan måtte opprette AMU, om en part krever at det opprettes et slikt utvalg.
Hva er AMUs oppgaver?
- Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
- Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.
- Arbeidsmiljøutvalget har oppgaver etter Arbeidsmiljøloven og etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.
- Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være representert med like mange representanter. Flest mulig ulike grupper innen virksomheten bør være representert. Utvalget skal ha minimum fire medlemmer, men bør ikke bestå av flere enn åtte personer.
- Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal den være representert i utvalget.
(Kilde: Arbeidstilsynet.no)
Fra nyttår vil også kravet for å velge verneombud senkes, fra å gjelde virksomheter med 10 ansatte til 5 ansatte. Verneombudets oppgaver skal fremover også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte.
Verneombud vs. tillitsvalgt:
Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal:
- skal påse at de ansatte unngår psykisk og fysisk skade eller sykdom som følge av vedtakene bedriften fatter
- er verneombud for alle, organiserte, uorganiserte og ledere
- skal ikke inngå som part i enkeltsaker.
En tillitsvalgt er gjerne valgt av medlemmer i en større eller mindre fagforening for å være gruppens talsperson på arbeidsplassen. Tillitsvalgte skal :
- bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker.
- ha forhandlingsrett med arbeidsgiver.
- kunne gå inn i enkeltsaker, f.eks. ved konflikter.
(Kilde: Arbeidstilsynet.no)
Utvidet drøftelsesplikt
Alle endringer som har betydning for de ansatte i et konsern, skal drøftes med de ansattes representanter. Dette gjelder alle konsern med minimum 50 ansatte. Fra 1.januar utvides
drøftelsesplikten arbeidsgivere har med de tillitsvalgte til også å gjelde ved bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra eksterne virksomheter som har betydning for bemanningen.
Drøftelsesplikten skal gjelde minst en gang i året, eller når en av partene krever det.
I dag skal arbeidsgiver minimum en gang i året drøfte bruken av deltid, midlertidig ansettelser og innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak.
I et konsern med minst 50 ansatte pålegges en generell informasjons- og drøftingsplikt med ansatte.
Det må i den forbindelse etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøftinger mellom konsernet og ansatte. Hvordan samarbeidet skal skje skal avtales nærmere mellom konsernet og et flertall av de ansatte/lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte. Der hvor man har tariffavtale kan reglene fravikes.
Skjerpet plikt til å bruke bedriftshelsetjenesten
For de bedriftene som er pålagt eller har valgt å tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste, ble bruken fra 1.1.2023 skjerpet. Kravene til arbeidsgivers bruk av BHT (§ 13-2) er i hovedsak som før, men nå spesifiseres at fokus er på arbeidshelse, arbeidsmiljø og helseskade forårsaket av arbeidet. Man vil bort fra et reaktivt perspektiv hvor bedriftshelsetjenesten bistår når ulykken har oppstått, og fokusere på å forebygge sykdom eller skader. Videre vil man bort fra en tradisjonell bruk av bedriftshelsetjenesten hvor man kontrollerer de ansattes helse uavhengig av arbeidsoppgaver. Fokuset er systematisk HMS og forebyggende tiltak.
Skjerpingen innebærer at bistanden fra bedriftshelsetjenesten med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse gjelder når oppfølgingen er basert på lov eller forskrift, er begrunnet ut fra et arbeidshelseperspektiv eller når risikovurderinger ved virksomheten tilsier det. Dette innebærer at de med stor grad av risikoeksponering følges opp, og hvor man ikke løper fastlegens ærend.
For bedriftshelsetjenestene medfører dette at de skal:
- Ha en risikobasert tilnærming til den bistanden de skal yte, og de skal kunne dokumentere lovpålagt og risikobasert aktivitet iht. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 og § 13-3.
- Tilleggstjenester slik som for eksempel stressmestring og generelle helsekontroller skal spesifiseres, og omfanget av slike skal dokumenteres skriftlig.
- Har krav til obligatorisk opplæring for alt personale om BHTs oppdrag, kjerneoppgaver og juridiske grunnlag.
Godkjenningsperioden vil fortsatt være 5 år, men det er presisert at Arbeidstilsynet vil føre tilsyn med at den enkelte BHT oppfyller kravene fra forskriftene.
Videre er det innført krav om at listen over næringsgrupper som er pålagt BHT skal gjennomgås og oppdateres hvert 6.år.
Hva betyr dette for deg som arbeidsgiver?
Jo, du må feie for egen dør i den forstand at som ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må du påse at bedriftshelsetjenesten (om dere har det) arbeider etter kravene som er fastsatt i forskriften.
Omfattes dere fremover av kravet om arbeidsmiljøutvalg og verneombud, er det verdt å merke seg at både AMU-medlemmer og verneombud har krav på opplæring.
Felles for regelendringene er økt involvering og et større fokus på forebygging.
God ryddeøkt! 🙂
