Statsbudsjettet 2023 - de viktigste endringene som påvirker ansatte

Lønn & HR | 07.10.2022

av Tormod Johansen

Foreslåtte endringer

6. oktober 2022 la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. I dette innlegget tar jeg for meg foreslåtte endringer som vil ha betydning for personlig skattytere i arbeidsforhold.

Artikkelen vil bli oppdatert etterhvert som endelige endringer er bestemt.

Kost til pendlere som har kokemuligheter 

- Fjerner begrepet “kokemulighet” for pendlere 

Regjeringen foreslår at satsen for fradrag for eller skattefri kostdekning ved pendleropphold på pensjonat eller brakke uten kokemulighet, gjøres gjeldende også for pensjonat og brakke med kokemulighet.

I dag er mat dekket av arbeidsgiver skattepliktig for pendlere dersom de bor i bolig der det er kokemuligheter. Dekker den ansatte maten selv har han/hun ikke fradrag for denne kostnaden. For å få fradrag og skattefri dekning av kostutgifter må pendleren bo på hotell eller sted som ikke har kokemuligheter. 

Slik jeg leser statsbudsjettet så vil skillet med og uten “kokemuligheter” fortsatt gjelde for ansatte som er på tjenestereise.

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnstakere som har over kr 750.000 i lønnsinntekt. 

Det har tidligere vært regler med ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger. Fra 1993 frem til 2006 ble det beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger. Ordningen gjaldt der en arbeidstaker mottok ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 G. I tillegg til de ordinære satsene ble det regnet en ekstra arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 % fra 1993 til 1997, og 12,5 % fra 1998 til 2006 på den delen av lønnen som oversteg 16G. 

Fagforeningskontingent

Regjeringen foreslår å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra kr 5.800 til kr 7.700 i 2023. 

Firmabil

Regjeringen foreslår å likestille elbiler og andre biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten for elbiler, som per 2022 er på 20 prosent.

Pr i dag verdsettes elektriske firmabiler til 80 % av bilens listepris som ny. Dette medfører en redusert beskatning sammenlignet med biler som har fossilt drivstoff. 

Forskuddssatser

Regjeringen foreslår at enkelte satser for utgiftsgodtgjørelse og fradrag ved personbeskatningen skal fastsettes som forskuddssatser før inntektsåret, med virkning også for skattefastsettingen. De aktuelle satsene fastsettes i dag ved inntektsårets slutt.

Satsene dette gjelder er:

  • Kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører
  • Utgiftsgodtgjørelse for barnepassere
  • Ugiftsgodtgjørelse for losji ved opphold i egen brakke/campingvogn
  • Utgiftsgodtgjørelse for kost på besøksreiser for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet
  • Fradrag for representasjon

Forslaget gjelder kun tidspunktet for fastsettelse av disse satsene, ikke endring i selve satsene.

Øvrige satser som:

  • Kostbesparelse
  • Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – innenlands og utenlands
  • Kost på yrkes-/tjenestereiser uten overnatting
  • Kilometergodtgjørelse 
  • Enkelte særregler ved fastsetting av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil
  • Fordel ved fri kost og losji 

fastsettes i dag i en egen satsforskrift året før inntektsåret. 

Frikortgrense for skatt

Regjeringen foreslår ingen endringer i frikortgrensen for skatt.

Dagens grense for frikort er kr 65.000. 

Reisefradrag

Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Kilometersatsen økes fra kr 1,65 til kr 1,70, og bunnbeløpet fra kr 14.000 til kr 14.400.

Den samme satsen gjelder for arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser til hjemmet, når den ansatte bruker egen bil. 

Skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet

Regjeringen foreslår endringer i særregelen for skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen). 

Forslaget går ut på at oppholdet i Norge ikke må overstige seks dager i gjennomsnitt pr hele kalendermåned skattyter har hatt arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret, det vil si maksimalt 72 dager pr inntektsår. 

I dagens regelverk skal det foretas en gjennomsnittsberegning på bakgrunn av hele arbeidsoppholdet i utlandet. Regelen medfører at det ikke kan avklares om ettårsregelen kommer til anvendelse før arbeidsoppholdet er avsluttet. Dette er ikke hensiktsmessig, og lite forutsigbart for den ansatte samt ressurskrevende for skatteetaten. 

Videre er det foreslått at opsjonsinntekter i arbeidsforhold holdes utenfor.

Opsjonsinntekter innvinnes og tidfestes først ved utøvelse av opsjonen, og ikke når opsjonen tildeles. Det kan derfor gå lang tid mellom erverv og beskatning av opsjonen. 

Ettårsregelen er praktisert slik at skattytere som har hatt arbeidsopphold i utlandet og har fått skattefritak i forbindelse med dette, får skattefritak for opsjonsfordelen i den grad opsjonen er tilknyttet arbeidet i utlandet. Dette gjelder selv om opsjonen først utøves etter at arbeidsoppholdet i utlandet er avsluttet.

Slik ettårsregelen har vært praktisert, kan skattyter derfor få skattefritak i Norge for opsjonsinntekter knyttet til et arbeidsopphold i utlandet lenge etter at arbeidsoppholdet i utlandet er avsluttet.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd med 0,1 prosentpoeng til 7,9 %. Satsen på pensjon videreføres på 5,1 prosent. 

Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på kr 64.650.

Privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 på høring et forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Høringsfristen var 1. august.

Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.

Les mer om selskapsbeskatning i årets statsbudsjett

Høringsnotatet kan leses her

Foreslåtte endringer rundt arbeidsforhold

Dagpenger

Ferietillegg

Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg.

Regjeringen skriver videre at de vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning fra 2024 med ferietillegg til dagpenger som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere. 

Opptjeningsperiode for dagpenger

Regjeringen foreslår å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode (inntekt siste 36 måneder), og foreslår at det kun skal være inntekt de tolv siste avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet for rett til dagpenger vil fortsatt være 1,5 G.

Syke eller som har pleiet syke

For å hindre at personer som har vært syke, eller har pleiet syke, de siste tolv månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen, foreslås det at syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet på 1,5 G. 

Økt bruk av heltid

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at heltid er viktig både for de enkelte arbeidstakerne og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mulig. Regjeringen skriver at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og har derfor foreslått lovendringer for å styrke retten til heltid og deltidsansattes fortrinnsrett. 

Regjeringen foreslår en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Det foreslås en treårig satsing med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

For å endre dagens praksis, bør kunnskapen omfatte konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke. Tildelingen av midlene skal skje i samarbeid med partene, og ordningen vil administreres av NAV. Satsingen innebærer også videre forskning for å få økt kunnskap og læring.

Tiltak mot useriøsitet og sosial dumping

Regjeringen foreslår en styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet. 

Regjeringen skriver at en høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er det viktigste vernet mot useriøse arbeidsforhold. Dette har regjeringen fulgt opp gjennom flere regelverksendringer for å redusere bruken av innleide og midlertidige arbeidstakere. 

Nå legger regjeringen frem forslag om midler til styrket tilsyn og kontroll med at virksomheter følger regelverket på innleieområdet. En viktig del av regjeringens satsning er derfor en betydelig styrking av Arbeidstilsynet, slik at de kan følge opp at virksomhetene følger reglene. Denne styrkingen er viktig for å bidra til et seriøst arbeidsliv med like konkurransevilkår.

Forslaget skal blant annet støtte opp under regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ja, Azets kan håndtere min forespørsel. Jeg aksepterer at Azets mottar og lagrer mine kontaktopplysninger i overenstemmelse med Azets Privacy Statement

Om Tormod Johansen

Tormod arbeider som senior rådgiver i Azets og er ekspert på lønns- og skattespørsmål. Han har lang fartstid som rådgiver og kursholder – og er kjent for sitt gode humør, kompetanse og engasjement.