Statsbudsjettet 2021

Regnskap | Lønn & HR | 07/10/2020

av forfatterne Tor-Jostein Frimann Dahl og Tormod Johansen

 

I dag la Regjeringen frem årets forslag til Statsbudsjett. Siden den sittende regjeringen ikke lenger har flertall i Stortinget, er det grunn til å tro at forslaget blir justert på flere punkter for å få støtte av Fremskrittspartiet. I det følgende oppsummerer vi de viktigste punktene knyttet til lønn/HR, selskapsbeskatning, merverdiavgift og personbeskatning. Som vanlig er de viktigste satsningsområdene og godbitene lekket på forhånd. Skatte- og avgiftsopplegget har i motsetning til i fjor mange, og til dels betydelige endringer.

 

Lønn/HR 

Naturalytelser 

Regjeringen ønsker en “enklere praktisering av oppfølging av naturalytelser”. Det er med andre ord håp om at arbeidsgiveres arbeid med å verdsette og å rapportere naturalytelser blir enklere i fremtiden. 

Gaver i arbeidsforhold 

Regjeringen foreslår å øke den generelle beløpsgrensen for skattefrie gaver mottatt i arbeidsforhold fra kr 2.000 kroner til kr 5.000 i året. 

Grensebeløpet vil som i dag gjelde summen av gaver fra arbeidsgiver og fra tredjeparter. Det betyr at arbeidsgivere fortsatt må holde oversikt over ytelser mottatt fra tredjeparter. 

Men som nevnt over, skal Skattedirektoratets veiledning om naturalytelser gjennomgås, og det blir spennende å se om de gjør noen forenklinger ift dette. 

Fjerner kravet til «generell ordning»

Videre foreslår regjeringen å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften.

Arbeidsgivere står dermed mer fritt til å velge hvilke naturalytelser som skal gis skattefritt til de ansatte innenfor den nye beløpsgrensen. Den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver blir i realiteten et skattefritt beløp for naturalytelser generelt, og det kan gis ulike gaver til ansatte innenfor beløpsgrensen.

Dette gir økt fleksibilitet for arbeidsgivere og de ansatte. 

Kombinere gaver og personalrabatter

En økning av gavegrensen vil også gjelde for virksomheter som omsetter varer og tjenester, hvor reglene om skattefrie personalrabatter også får anvendelse. 

Ved å kombinere det foreslåtte økte skattefrie beløpet for gaver med beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter på kr 8.000 kroner, kan ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, motta personalrabatter med verdier inntil kr 13.000 i året skattefritt.

Hva med ansatte som ikke kan få personalrabatter?

Det er en del arbeidsgivere som ikke har mulighet til å gi personalrabatter. For slike firmaer ser det ut til at grensen for skattefrie gaver forblir på kr 5.000.

Bagatellmessige oppmerksomhetsgaver kommer fortsatt i tillegg

Oppmerksomhetsgaver ved spesielle anledninger fra arbeidsgiver og tredjeparter vil fortsatt være skattefrie og kommer i tillegg til den foreslåtte beløpsgrensen.

Øvrige gaver 

Det er ikke foreslått noen endringer i de øvrige gavereglene, herunder gaver for lang og tro tjeneste, gaver i forbindelse med giftemål, bursdager, ol. 

Vaksiner 

Regjeringen åpner også for at influensa- og pandemivaksiner som tilbys fra arbeidsgiver, blir skattefritt for alle i fra 2021. 

Regjeringen skriver: 

«I lys av pandemien og en mulig vaksine mot Covid-19 foreslår departementet at skattefritaket skal gjelde generelt for vaksiner mot smittsomme sykdommer og pandemier med stor negativ virkning for samfunnet.»

Per i dag er det slik at tilbud om for eksempel influensavaksine til ansatte må være begrunnet med risiko for smittefare på den konkrete arbeidsplassen for å anse dette som en skattefri naturalytelse. Ellers så kan de dekke det innenfor dagens gaveregel på kr 2.000. 

Denne vurderingen er det ikke nødvendig å ta fra 2021. 

Kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 25 prosent av markedsverdien av aksjen, men maksimalt kr 7.500 pr ansatt i året.

Fagforeningsfradraget

Regjeringen foreslår ingen endringer i fagforeningsfradraget.

Frikort

Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.

Obligatorisk tjenestepensjon

Regjeringen foreslår at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsleverandører i arbeidet med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Tiltaket innebærer en klar forenkling for næringslivet.

Regjeringen foreslår også å styrke tilsynet med at arbeidsgiverne overholder plikten til å opprette en pensjonsordning, ved at tilsynet flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten. 

Tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt for firmaer

Arbeid som utføres over en viss tid fra hjemmekontor i Norge for et utenlandsk foretak, kan medføre at selskapet blir begrenset skattepliktig til Norge.

Begrenset skatteplikt til Norge medfører at det utenlandske foretaket får plikt til å levere skattemelding, registrere seg i Foretaksregisteret, samt bokførings-, regnskaps- og revisjonsplikt etter gjeldende norske regler.

Etter departementets vurdering bør ikke utenlandske foretak få begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien.

Regjeringen foreslår derfor at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for slike tilfeller.

Permitteringer 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å gå tilbake til permitteringsperiode på 26 uker fra 1. juli 2021 dersom forholdene ligger til rette for det.

I en pressemelding den 13. august 2020 foreslo regjeringen å utvide arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og dermed retten til dagpenger for permitterte, til 52 uker innenfor en periode på 18 måneder. Dette er forslått å gjelde fra 1. november. 

Tilbake til normalen fra 1. juli 2020 

I Statsbudsjettet skriver Regjeringen at de legger til grunn at behovet for utvidet permitteringsperiode er midlertidig. 

Det foreslås derfor at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det.  

 

Hovedtall i budsjettet

  • Anslag for samlede inntekter; 1.242 milliarder
    •  Skatter og avgifter anslås til 936 milliarder eller ca. 75% av de samlede inntektene
  • Anslag for samlede utgifter; 1.515 milliarder
  • Forventet samlet budsjettunderskudd dermed 273 milliarder
  • Oljekorrigert budsjettunderskudd 371 milliarder (netto petroleumsinntekt 98 milliarder) 
  • Forventet lønnsøkning 2,2 %
  • Forventet prisvekst 3,5 % 
  • Samlede skatte- og avgiftslettelser 2,6 milliarder

 

Selskapsbeskatning

Som ventet, er det ikke foreslått satsendringer i selskapsbeskatningen for 2020. De viktigste satsene blir dermed:

  • Alminnelig inntektsskatt 22%, uendret. 
  • Skattesats på utbytte 31,68%, uendret 
  • Finansskattesats 25%, uendret
  • Petroleumsskatt (særskatt) 56%, uendret. Totalsats dermed 78%.
  • Vannkraft (grunnrenteskatt) 37%, uendret. Totalsats dermed 59%. 

Grunnrenteskatten på vannkraft foreslås imidlertid endret til en kontantstrømskatt for å bedre likviditeten i bransjen og tilrettelegge for nyinvesteringer. Effekten av denne endringen skal gi nøytral nåverdieffekt, men en reduksjon i 2021-provenyet med 800 millioner. 

 

Kildeskatt på rente- og royaltybetalinger til lavskatteland

Som et ledd i å beskytte det norske beskatningsgrunnlaget og sikre likere konkurransevilkår innføres det kildeskatt på 15% ved betaling av renter og royalty, samt leie av visse driftsmidler fra norsk selskap til nærstående selskap hjemmehørende i lavskatteland fra 1. juli 2021. 

Endringene anslås å gi Staten økte inntekter med 245 millioner. 

 

Produksjonsavgift i Havbruksnæringen

Som tidligere varslet ble det ikke innført grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Det innføres i stedet en produksjonsavgift som vil gi en provenyeffekt på ca. 500 millioner. 

 

Personskatt

Det legges opp til brede skatteletter for alle inntektsmottakere ved blant annet marginale satsjusteringer i trinnskatten og høyere sats i minstefradraget. De fleste beløpsgrenser og innslagspunktene i trinnskatten justeres i tråd med forventet lønnsvekst. Skattefrie gaver fra arbeidsgiver og Noen poster holdes imidlertid nominelt uendret, blant annet fradrag for fagforeningskontingent, foreldrefradrag m.fl. 

Endringer i trinnskatten:

  • Trinnskattesatsen i Trinn 1 reduseres med 0,2 %
  • Trinnskattesatsen i Trinn 2 reduseres med 0,2 %
  • Innslagspunktet i Trinn 3 justeres opp med kr 2.600 mindre enn forventet lønnsvekst

Regjeringen anslår at endringene gir en total skattelette med inntil 1,5 milliarder. 

Øvrige endringer med provenyeffekt:

  • Beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver økes fra 2.000 til 5.000 kr – Forventet skattelette med 460 millioner
  • Minstefradragssatsen i lønn og pensjon økes fra 45% til 46%. Maksimalbeløpet justeres med forventet lønnsvekst – Forventet skattelette 200 millioner
  • BSU-ordningen endres til utelukkende gjelde personer som ikke allerede eier egen bolig. Årlig sparebeløp økes til kr 27.500 fra 25.000 – Forventet skatteskjerpelse 460 millioner

 

Formueskatt 

Det legges opp til ytterligere lettelser i formueskatten, totalt ca. 1,6 milliarder. Skattesatsen (0,85%) og bunnfradraget (1,5 mill.) videreføres for 2021. Lettelsene gis i form av ytterligere verdsettelsesrabatter på «arbeidende kapital», samt at «sikkerhetsventilen» i verdsettelsen av bolig og næringseiendom forenkles og gjøres gunstigere for skattyter. 

Formueskatt – verdsettelsesrabatter

  • Rabatten på «arbeidende kapital», altså aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld, økes til 45% fra 35% i revidert budsjett for 2020 
  • Skattyter kan legge dokumentert verdi (takst eller lignende) til grunn og samtidig få like stor verdsettelsesrabatt som om den beregnede verdien benyttes. Det foreslås at dokumentasjon av verdien kan gjøres hvert femte år.

Endringene ventes å gi vesentlig skattelette på i størrelsesorden 1,6 milliarder.

Formueskatt – øvrige endringer

  • Lavere verdsettelsesrabatt for boliger med verdi over 15 mill. 
  • Økt formuesverdi på fritidsboliger med 20% i forhold til 2020

Tiltakene skal gi Staten ca. 100 millioner i økte inntekter

 

Eiendomsskatt

Den varslede reduksjonen av maksimalsatsen for eiendomsskatten fra 5 til 4 promille av grunnlaget foreslås gjennomført for 2021. Det kan se ut til at kommunene likevel har et visst spillerom i forhold til å heve grunnlagene for å (i hvert fall delvis) kompensere for tapte inntekter. 

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap 

Ordningen med gunstige opsjonsordninger i små oppstartselskaper utvidet til selskaper med inntil 12 ansatte (fra dagens 10). I tillegg økes maksimal opsjonsfordel som gir grunnlag for utsatt beskatning til 1 mill. (fra dagens 500.000). 

Merverdiavgift 

De generelle avgiftssatsene og dagens differensierte sats-system videreføres også i neste års budsjett. Den midlertidige (Corona-)reduksjonen i merverdiavgift for reisesektoren fra 12% til 6% oppheves. 

Avgiftsområdet foreslås imidlertid utvidet ved at unntaket for merverdiavgift for alternativ behandling og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling foreslås opphevet. Slike tjenester skal heretter faktureres med 25% merverdiavgift som øvrige varer og tjenester. Behandling som er medisinsk begrunnet og som finansieres helt eller delvis av det offentlige, skal fortsatt være unntatt fra merverdiavgift. Dette vil også gjelde på tannhelseområdet hvor kirurgi og kosmetisk behandling som er medisinsk begrunnet vil være unntatt.

Det legges opp til lettelser i form av en utsettelse av faktureringstidspunktet for omtvistede krav i bygge- og anleggsnæringen underveis i prosjektene. 

Regjeringen anslår provenyvirkningene til å tilføre Staten om lag 325 millioner, hovedsakelig som følge av opphevelsen av avgiftsunntaket for alternativ og kosmetisk behandling. 

Særavgifter

På særavgiftsområdet er det som vanlig en prisjustering av satsene; ca. 3,5 %. Sukkeravgiften på alkoholfrie drikkevarer blir som varslet differensiert i forhold til sukkerinnhold. Utover dette er det en klar klimaprofil der CO2-relaterte avgifter merjusteres med 5% utover forventet prisvekst. Bilistene skjermes imidlertid ved reduksjon i veibruksavgiften i tråd med Granavoldenplattforrmen.

Trafikkforsikringsavgift på El-biler mv

Det foreslås å innføre trafikkforsikringsavgift for el-biler med samme satser som for motorsykkel. Årlig beløp utgjør for 2021 totalt kr 2.135. Regjeringen foreslår også å øke kravet til elektrisk rekkevidde for ladbare hybridbiler fra 50 til 75 km, for at denne typen biler skal kunne oppnå maksimalt vektfradrag i engangsavgiften. Slike biler kan dermed bli noe dyrere i 2021. 

Endringene forventes å gi Staten økte inntekter med nærmere 700 millioner for 2021. 

Overprisede gebyrer

Offentlige gebyrer som overstiger statens kostnader med ordningene de gjelder er anslått til ca. 926 millioner for 2020.  I budsjettet for 2021 legges det opp til reduksjon av disse gebyrene med totalt 326 millioner, hvorav 247 millioner skal kommer fra reduksjon i Utleggsgbyret. 

Lenker til Statsbudsjettet for 2021

 

Om forfatterne Tor-Jostein Frimann Dahl og Tormod Johansen

Tor-Jostein er senior rådgiver i Azets. Tormod er ekspert på lønns- og skattespørsmål i Azets' kurs- og kompetanseavdeling.