FN har slått fast at helse, miljø og sikkerhet er en internasjonal rettighet. Sikkerhet på jobb er ikke en luksus, men et prinsipp for et anstendig arbeidsmiljø. På lik linje med avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid.
- Et trygt og sunt arbeidsmiljø er en grunnleggende rettighet for alle arbeidstakere
I juni i fjor vedtok FN å inkludere «et trygt og sunt arbeidsmiljø» som et grunnleggende prinsipp og rettighet på arbeidsplasser. Når FNs særorgan for arbeidsliv, ILO, samles 28.april i år, vil betydningen og implementeringen av denne beslutningen diskuteres videre.
Med dette starter et nytt kapittel i FN og ILOs historie og arbeid som vil bidra til å redde menneskeliv. Jobbsikkerhet er ikke en luksus, det er en rettighet som er helt vesentlig for et anstendig arbeidsliv.
Pr. i dag dør rundt 3 millioner mennesker per år av yrkesrelaterte sykdommer og ulykker. Ytterligere 400 millioner rammes av ikke-dødelige arbeidsulykker, arbeidsrelaterte sykdommer og skader. I løpet av pandemien fikk vi en bekreftelse på at robuste og bærekraftige HMS-systemer er avgjørende for samfunnssikkerheten.
ILO har hatt som hovedmål å beskytte mot jobbrelatert død, sykdom og skade siden organisasjonen ble startet i 2019. Til nå har det bare vært fire kategorier av grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet:
- Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
- Avskaffelse av alle former for slaveri og tvangsarbeid
- Eliminering av barnearbeid
- Avskaffelse av diskriminering i arbeidslivet.
Med vedtaket fattet i fjor sommer, har HMS blitt en femte rettighetskategori.
HMS som femte rettighetskategori - hva betyr det for oss i Norge?
Her har arbeidsmiljøloven for lengst befestet denne rettigheten for norske arbeidstakere. Har vi noe å hente på å fokusere ytterligere på arbeidsmiljøet?
Alle har rett til et trygt og sunt arbeidsmiljø. Lenge har fokuset vært på luftkvalitet, sittestillinger og støy. Nå handler det også om sosiale relasjoner, og det stiller krav til ledelse og samhandling på arbeidsplassen.
Det er arbeidsgiver som har ansvar for at vi har et forsvarlig arbeidsmiljø og at det samsvarer med kravene i arbeidsmiljøloven. Men vi som arbeidstakerne har og en plikt til å medvirke til gjennomføringen av helsefremmende tiltak, og følge reglene for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Vi kan alle bidra til et godt arbeidsmiljø, enten vi er ledere eller ansatte.
Medarbeiderskap - en vei til et godt arbeidsmiljø?
Studier har vist at et godt arbeidsmiljø gir lavere sykefravær. (B. Langseth-Eide, 2022) Gode og støttende kolleger gjør en mer robust mot større utfordringer. Dette betyr også at fravær av god kollegial støtte og et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan oppleves som psykisk belastning på jobb. Dette kan igjen føre til helseproblemer og sykefravær.
Arbeidsmiljøet er først og fremst arbeidsgivers ansvar. Men alle arbeidstakere må bli mer bevisst på sin rolle, hvor ansvaret for å påvirke arbeidsmiljøet positivt er en del av det. Å gi tilbakemeldinger, både faglig og sosialt, er viktig for det gode arbeidsmiljøet.
En god kultur for tilbakemeldinger gjør at vi føler oss sett og verdsatt, og det bidrar til læring og utvikling. For at arbeidsplassen skal være et godt sted å være, er det ikke alltid nok at arbeidsgiver følger arbeidsmiljølovverket i detalj. I særdeles gode arbeidsmiljøer tar også de ansatte ansvar og bidrar til en positiv arbeidshverdag for alle. Det handler om å være en god kollega.
Fem tips til arbeidsgivere og ledere som ønsker å skape et godt arbeidsmiljø
- Skap balanse mellom innsats og belønning. Medarbeiderne må få mulighet til å utvikle seg og få utfordringer som de mestrer og opplever som positive. Som leder må du gi medarbeiderne dine konkrete tilbakemeldinger og anerkjenne bidragene deres.
- Vær forutsigbar. Arbeidslivet går mye raskere i dag og ledere må informere sine ansatte på en måte som når fram til dem. Det gjelder enten det er større omstillingsprosesser, men også små endringer i arbeidsoppgaver. Når medarbeiderne opplever forutsigbarhet, har de det bedre på jobb, mens om de ikke vet, bidrar det til økt usikkerhet.
- Balanser krav og kontroll. Som leder stiller du krav til dine medarbeidere, men de må også ha frihet i hvordan de løser oppgavene.
- Skap klare roller. Når medarbeiderne opplever at ansvaret de har er uavklart, og de må prioritere mellom uforenelige oppgaver, er det en belastning. Arbeidsprosessene blir dessuten ineffektive. Er rollen tydelig og avklart, og de ansatte vet hva de skal gjøre, reduserer det usikkerhet og det blir enklere å prioritere mellom arbeidsoppgavene.
- Utvikle deg som leder. Gode ledere opptrer rettferdig og støttende, samtidig som de tør gi de ansatte myndighet til å løse oppgavene på en selvstendig måte.
Kilde: B. Langseth-Eide, 2022
Engasjement har betydning for hvor robuste vi er i forhold til negative arbeidsmiljøfaktorer. Det kan utgjøre forskjellen på å oppleve stor arbeidsmengde som en belastning eller ikke. I den samme studien oppga de som var engasjerte og hadde stor arbeidsbelastning det som helsefremmende, og de som opplevde det som et krav så arbeidspresset som negativt helsemessig. For å oppnå et godt arbeidsmiljø er det nødvendig å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet. Hva trenger dere for å fungere best mulig er et godt sted å starte.
Har du lyst til å lese mer om arbeidsmiljø eller HMS?
Sosial bærekraft i arbeidslivet
Verdensdagen for arbeidsmiljø 2022 (azets.no)
Hvordan kan du som leder bidra til et godt arbeidsmiljø?
En digital HMS-håndbok bidrar til god oppfølging
Azets kan hjelpe deg
Vi i Azets har lang erfaring med å bistå bedrifter med å finne treffsikre og effektive arbeidsmiljøtiltak. Vi kan bistå både som sparringspartner for deg som leder, bistå med opplæring, kartlegging og rådgivning i forhold til arbeidsmiljø.
