Det du trenger å vite om utbytte

Regnskap | Oppdatert 12.04.2024

av Stein Morten Minstemann Søberg Olsen

Utbytte er noe aksjeselskaper kan gi aksjonærene, og regnes som avkastning på investeringene de har gjort i selskapet. Det finnes mange regler knyttet til utdeling av utbytte. Vi har derfor samlet det viktigste du trenger å vite om regler, skatt og formelle forhold.

Hvordan bestemmes utbytte?

Utbytte er den delen av overskuddet og fri egenkapital som deles ut til aksjonærene i selskapet. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Utbytte kan ikke deles ut hvis det svekker selskapets egenkapital eller likviditet utover det som er forsvarlig. Ifølge Aksjelovens §§ 3-2 og 3-3 skal selskapet etter utdelingen av utbytte fortsatt sitte igjen med nok egenkapital (aksjekapital og annen bunden egenkapital, samt fri egenkapital) og tilstrekkelig likviditet til at driften går rundt på en forsvarlig måte. Selskapet kan dermed ikke dele ut noe utbytte om det setter bedriftens evne til å gjøre opp sine forpliktelser i fare.

Overordnet utregning av maksimalt utbytte, settes opp slik:

Netto eiendeler minus bundet egenkapital og disposisjoner som har redusert utbyttegrunnlaget.

I tillegg må man ta høyde for at det blir igjen nok midler i selskapet til å ha forsvarlig egenkapital og likviditet.

Beslutningen om det skal tas ut utbytte foregår hovedsakelig på følgende måte:

  1. Styret legger frem et forslag om å dele ut utbytte.
  2. Forslaget blir tatt opp hos og vedtatt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen godkjenner utbytteutdelingen, men kan ikke vedta en høyere utbyttesum enn styret har foreslått. (Generalforsamlingen er den øverste myndigheten i et aksjeselskap og det holdes et årlig ordinært møte hvor alle i selskapet blir kalt inn og har stemmerett. Styret blir valgt av generalforsamlingen.)

Utbytte kan også deles ut ved vedtak i ekstraordinær generalforsamling basert på fjorårets regnskap. (En ekstraordinær generalforsamling er et møte man blir kalt inn til dersom det er saker som hører inn under generalforsamlingen, men som ikke ble behandlet på det ordinære møtet)

Det finnes også noen andre muligheter for å gjennomføre utbytteutdelingen. Disse er mindre brukt, og vi kommer derfor ikke nærmere inn på disse nå.

Få hjelp med årsregnskapet!

Det finnes tre typer utbytte som kan tas ut:

  1. Ordinært utbytte
  2. Tilleggsutbytte
  3. Ekstraordinært utbytte

Det ordinære utbyttet er den delen av årets og tidligere års overskudd aksjeselskapet deler ut til aksjonærene basert på siste godkjente årsregnskap vedtatt på ordinær generalforsamling.

Om det ikke er bestemt å gi ut ordinært utbytte på den vanlige generalforsamlingen, men at styret i ettertid ønsker å ta ut utbytte, eller mer utbytte, kan det da kalles inn til en ekstraordinær generalforsamling hvor det vurderes om tilleggsutbytte kan tas ut, basert på det siste årsregnskapet som er tilgjengelig.

Men det er også mulig å hente ut utbytte basert på en mellombalanse. Hvis det besluttes å ta ut ekstraordinært utbytte baserer dette seg ikke på noe årsregnskap, men heller på mellombalansen inneværende år, som kan være en løsning dersom selskapet går med et stort overskudd og man ikke ønsker å vente til neste årsregnskap før utbetaling av utbytte.

Her finner du alt du trenger å vite om årsregnskap

Regler for utbytte

Formelle krav selskapet må følge før utbytte kan utbetales:

  1. Vurdere om utbytte er mulig i henhold til Aksjeloven
  2. Vurdere om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig etter utdeling – som er individuelt fra selskap til selskap
  3. Innkalle til og utarbeide protokoller fra styremøtet og generalforsamling om beslutning av utbytte
  4. Dersom utbytte utdeles på bakgrunn av mellombalanse (ekstraordinært utbytte), må denne utarbeides og revideres (innenfor reglene om hvem som er revisjonspliktig)

Om det på ordinær generalforsamling viser seg at det ikke er mulig å utbetale utbytte uten at dette påvirker selskapets likviditet for mye, bør man absolutt avvente. Skulle likviditeten i selskapet bedre seg utover året, kan det innkalles til ekstraordinær generalforsamling og ta en ny beslutning da.

Alt du trenger å vite om likviditet og hvordan forbedre den!

Skatt på utbytte

Det er viktig å ha i bakhodet at utbytte er skattbart. For norske aksjonærer beregnes det en oppjusteringsfaktor på utbyttet, slik at effektiv skatt på utbytte er høyere enn skattesatsen for kapitalinntekter i Norge (22 %). Oppjusteringsfaktoren er 1,72 – slik at reell skatt på utbytte utgjør 37,84 %. Oppjusteringsfaktoren økte fra 1,44 i 2021 til 1,60 i 2022, til 1,72 i 2023.

For utenlandske aksjonærer beregnes det en kildeskatt. Normalt utgjør denne 25 %, men den kan være lavere. Det må da trekkes fra aktuell kildeskatt før utbetaling.

Husk at utbytte skal inkluderes i Aksjonærregisteroppgaven, og fremgå i årsregnskapet og i noter, samt i skattemeldingen for inntekt og formue.

Når utbetales utbytte?

Hvis det blir besluttet at selskapet skal dele ut utbytte til aksjonærene, vil dette normalt bli utbetalt kort tid etter beslutningen er tatt. I vanlige tilfeller blir utbytte bestemt på den årlige generalforsamlingen, og beløpet blir dermed ofte utbetalt kort tid etter møtet.

På hvilket tidspunkt selskaper holder en generalforsamling og når årsregnskapet blir ferdigstilt, varierer fra bransje til bransje og selskap til selskap, men utbetaling skal skje senest seks måneder etter det er vedtatt i generalforsamling. Da fristen for når årsregnskapet skal behandles av generalforsamlingen for de aller fleste er 30. juni, er det jevnt over vanlig at utbetalingen kommer i løpet av siste halvdel av året.

Noen selskaper har avvikende regnskapsår (Avvikende regnskapsår betyr at regnskapsåret strekker seg over en annen periode enn kalenderåret, For eksempel 1. mai til 30. april) og da er fristen for behandling 6 mnd etter regnskapsårets utløp.

FAQ - Ofte stilte spørsmål

Hvordan bestemmes utbytte?

Utbytte er den delen av overskuddet og fri egenkapital som deles ut til aksjonærene i selskapet. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Utbytte kan ikke deles ut hvis det svekker selskapets egenkapital eller likviditet utover det som er forsvarlig. I følge Aksjelovens §§ 3-2 og 3-3 skal selskapet etter utdelingen av utbytte fortsatt sitte igjen med nok egenkapital (aksjekapital og annen bunden egenkapital, samt fri egenkapital) og tilstrekkelig likviditet til at driften går rundt på en forsvarlig måte.

Hvilke regler for utbytte?

Det finnes mange formelle krav selskapet må følge før utbyttet kan utbetales: 1. Vurdere om utbytte er mulig i henhold til Aksjeloven 2. Vurdere om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig etter utdeling – som er individuelt fra selskap til selskap 3. Innkalle til og utarbeide protokoller fra styremøtet og generalforsamling om beslutning av utbytte 4. Dersom utbytte utdeles på bakgrunn av mellombalanse (ekstraordinært utbytte), må denne utarbeides og revideres (innenfor reglene om hvem som er revisjonspliktig)

Hvilken skatt er det på utbytte?

Utbytte er skattbart. For norske aksjonærer beregnes det en oppjusteringsfaktor på utbyttet, slik at effektiv skatt på utbytte er høyere enn skattesatsen for kapitalinntekter i Norge. Skattesatsen er 22 %. Oppjusteringsfaktoren er 1,72 fra 2023. Reell skatt på utbytte utgjør da 37,84 %.

Når utbetales utbytte?

Hvis det blir besluttet at selskapet skal dele ut utbytte til aksjonærene, vil dette normalt bli utbetalt kort tid etter beslutningen er tatt. I vanlige tilfeller blir utbytte bestemt på den årlige generalforsamlingen, og beløpet blir dermed ofte utbetalt kort tid etter møtet. På hvilket tidspunkt selskaper holder en generalforsamling og når årsregnskapet blir ferdigstilt, varierer fra bransje til bransje og selskap til selskap, men utbetaling skal skje senest seks måneder etter det er vedtatt i generalforsamling.

Trenger du hjelp? 

Det er mye å forholde seg til når det kommer til utbytte. Vi anbefaler derfor alltid å snakke med en regnskapsfører eller revisor om du er usikker. Azets kan bistå med å beregne og vedta utbytte. Vi har verktøy som hjelper oss i å rasjonalisere den formelle prosessen rundt beslutning om utbytte, og har faglig kompetanse knyttet til de vurderingene som må foretas før beslutning om utbytte. 

Vi kan også bistå med utarbeidelse av aksjonærregister, årsregnskapet og skattemeldingen, slik at opplysninger om utdelt utbytte også fremgår korrekt i disse dokumentene. 

Lurer du på noe?

post author

Om Stein Morten Minstemann Søberg Olsen

Stein Morten er spesialrådgiver i SME-avdelingen i Oslo, med lang fartstid i selskapet. Før han begynte i Azets jobbet han 16 år i EY. Han har revisjonsutdanning fra BI.