Sirkulærøkonomi - bidrar Norge virkelig så lite?

Strategi og ledelse | 10/02/2021

av Harald Ratchje og Stina Engesbakk

 

Kun 2,4 % av Norge bidrar sirkulærøkonomisk hevdes det i en fersk rapport1. Det vil si at 97,6 % av forbruket vårt forsvinner ut av verdikjeden, og blir til avfall og forurensing. Verden i sin helhet klarer å gjenbruke 8,6 %2. Er det så ille i Norge - ligger vi virkelig nesten fire ganger så lavt som resten av verden? Eller foreligger det en betydelig underrapportering her? Og hvordan kan du og jeg bidra?

Hva er sirkulærøkonomi?

Jo, det er en naturlig og fornuftig utvikling av en økonomisk tankegang som frem til nå har vært - og fortsatt er - lineær. I en lineær økonomi tenker man verdikjede: kjøp, bruk, kast. Konkurransen vil bidra til at man optimaliserer prosessene i de forskjellige leddene. Produsenten lager varer på billigste måte, pakker og frakter billig, slik at varen og prisen er konkurransedyktig. Alt for at vi som konsumenter skal kunne spare penger og heller kunne fornye oss med jevne mellomrom. Effektivitet er et viktig begrep, og f.eks Lean kan gi oss teknikker for å optimalisere ytterligere. Livsløpsanalyser setter ytterligere fokus på det samme. Kvalitet skal være «bra nok», og pris synes å være avgjørende. Dermed forsterkes slike effekter. Hvert ledd blir egne fag hvor man optimaliserer det man skal. Dermed kan hvert ledd utvikle bedre og nyere, og produsere billigere. 

Nå har vi kommet dit at det ofte koster mer å reparere enn å kjøpe nytt. Det vet du hvis du har forsøkt å få reparert en pc eller en mobiltelefon. Vi kjøper jo heller nytt. Vi ser dessuten eksempler på at dette også gjelder kjøretøy og maskiner, - og til og med bygg. Riv, og bygg nytt. Verdien av gammelt materiell er kanskje allerede nedskrevet eller avskrevet i regnskapet, og dermed vil man ønske å kvitte seg med dette på billigste måte. Gamle kontormøbler, rivningsmaterialer, utdatert datautstyr og anleggsmaskiner - ikke bare koster det penger å kaste disse produktene, men det er ofte betydelige verdier som blir avfall hvert år i en lineær økonomi. Noen har sett potensialet i dette, og egne virksomheter som kun driver med brukte eller i utgangspunktet kasserte produkter er blitt god butikk. Mye kan gjenbrukes, men skal vi tro undersøkelsen er det altså knappe 2,4 % av ressursene som sirkuleres tilbake og utnyttes som ressurs. Alle gjør litt; vi kildesorterer og panter tomflasker, vi etterisolerer når vi likevel pusser opp og vi kjøper el-bil når vi skal bytte bil. I bedriften diskuterer vi om pappkopper er mer miljøvennlig enn krus og oppvaskmaskin, og vi reduserer papirforbruk. 

I en sirkulær økonomi ser man på hele verdikretsløpet. Kretsløp, altså. Designe, utvikle, benytte, gjenbruke. Varer designes for å kunne plukkes fra hverandre og gjenbrukes. Når varen skal avhendes er den dermed klar til å få nytt liv som del av i et nytt kretsløp. Eller varen kan produseres slik at den kan fikses, modifiseres, eller repareres. Nye forretningsmodeller skapes, nye og annerledes løsninger tas i bruk, og man leter etter effekter i større sammenhenger. Investering i videomøter reduserer reiser. E-faktura reduserer både papir og tidsbruk, og man ser dessuten at kvaliteten øker. Arbeid man sparer, kan brukes på nye tjenester. Og det er mye å ta tak i - dagens overforbruk og forsøpling er ikke bærekraftig for kloden vi bor på. 

For å sette ting litt på spissen kan man si at den lineære økonomien har skapt: 

  1. et noe ensidig fokus på pris
  2. suboptimale prosesser, og utfordringer med å fokusere på helhet
  3. manglende fokus på bærekraft

Sirkulær økonomi må det jobbes mye med fremover. Og, skal vi tro myndigheter og konsumenter, så kommer man ikke utenom. For bedriften din har du ingen tid å miste!

Hva nå?

Som virksomhet kan man - som du kanskje allerede har skjønt - ikke drive sirkulært alene, man må involvere leverandører og kunder i verdikretsløpet. De som produserer varer for oss må tenke at de skal ta i mot avhendet materiale og lage nytt som - uten for mye sløseri og bryderi - kan fortsette kretsløpet. Slik bonden i all tid har tenkt, der hun fôrer kua i den ene enden og får, i tillegg til kjøtt og melk, biologisk gjødsel ut i den andre enden, som igjen brukes til dyrking av fôr og korn - og slik kan man fortsette LENGE. Bonden er skolebokeksempelet på sirkulær verdiskaping. Hun tenker også på neste år og generasjonene som kommer, og utarmer ikke jorda ved å kun dyrke. Det skal sås og beplantes. Bonden tenker at ting skal vare. Huset skal stå i generasjoner. Alt skal bære seg. Bærekraft!

Vi bruker andre begrep, men det må kanskje til for å få en endring i tanke og atferd?

Er det noe denne pandemien har lært oss, så er det å tenke utenfor boksen og samarbeide på tvers av geografier og kulturer. Ja, i akkurat den produksjonslinjen kan det skapes mindre gjennom mindre konsumpsjon av ferdige produkter, MEN det vil i sin tur gjøre at man kan vende seg litt om og skape nye, innovative forretningsmodeller og nye arbeidsplasser! Kunnskapen er der - det er bare at vi lærer oss å utnytte den.

Står det virkelig så ille til - sløser vi bort 97,6 % av alle ressursene vi bruker?

Ja, i følge Circularity Gap Report Norway. Videre bygget Sløsesjokket på  NRK3 under påstanden - av 50 tonn klær som blir samlet inn hver dag hos Fretex i Oslo, blir kun 10 % solgt videre, og elbiler med mindre skader blir vraket. Eller du kan lese Regjeringens veikart4 for sirkulær økonomi 2020, hvor det for eksempel fremkommer at mengden emballasjeavfall utgjorde 173 kg per innbygger i 2017. Men tilsvarer disse tallene 97,6 % av alt forbruk? Eller står det bedre til enn det som faktisk fremkommer i rapporten? 

Underrapportering, eller naiv forbruker?

Det sirkulærøkonomiske begrepet har lenge vært knyttet til industrien, til stor internasjonal rapportering, og til store bærekraftsmål for EU og EØS. Men hva med bonden? Hva med den lille bedriften på hjørnet? Er de klar over at de er en del av dette? At flere av dem faktisk driver sirkulærøkonomisk? Eller tror de at dette er kun er knyttet til store internasjonale konsern som rapporterer 20 sider hvert kvartal om denne forretningsmodellen? 

Vi i Azets vet at flere selskap driver etter en sirkulærøkonomisk tanke og forretningsmodell uten å helt være klar over dette selv. 

I Mo i Rana har vi et lokalt mikrobryggeri som driver med ølproduksjon, A/S Norsk Gjærverk. Når ølet er brygget ferdig sitter de igjen med en del malt-rester fra produksjonen. Denne kastes ikke, men går videre til den lokale bonden og blir brukt som dyrefor til oksene. Når oksen i sin tur gjør fra seg, blir dette til gjødsel som brukes på åkeren der det vokser nytt korn opp som tas videre til matproduksjon. Dette er sirkulærøkonomi!

Derfor tør vi i Azets å påstå at rapporten som viser at kun 2,4 % av næringslivet er sirkulærøkonomisk er underrapportert. Flere av de som driver næring i Norge er ikke klar over at de driver etter den sirkulærøkonomiske forretningsmodellen, når det ofte er basen for forretningsideen. Men kanskje like interessant: teller og måler de sin innsats?

Er det lønnsomt å drive med sirkulærøkonomi?

Det virksomheten gjør, må være bærekraftig - det må lønne seg. Og hva menes så med lønnsomt? Dette kommer an på hvilken hatt du har på deg og hva du legger i begrepet lønnsomt. For noen vil et godt renommé bety alt, mens for andre kan det være miljøeffekter, samfunnseffekter - eller rene kroner. Men grovt sett kan gevinsten av overgangen til en sirkulærøkonomisk forretningsmodell sees fra to perspektiv: 

Den bedriftsøkonomiske gevinsten av det hele, det vil si kroner og øre spart på denne overgangen. 

Om årsaken er nye kundesegmenter, en ekstra inntektskilde eller lavere kostnader knyttet til drift eller produksjon, vil være ulikt for ulike bedrifter og bransjer. Noen vil sitte med en ekstra investeringskostnad for å endre deler av produksjon eller drift, mens andre vil se den økonomiske effekten fra dag en. Uansett er sjansen stor for at du og din bedrift kan spare penger knyttet til en sirkulærøkonomisk forretningsmodell. Kan du selge dine avfallsprodukter som innsatsfaktor i en annen produksjonslinje? Eller kanskje kan du benytte deg av avfallsprodukter fra en annen produksjon i din drift for å spare penger på innsatsfaktorer? Kanskje skal du inn i et nytt kundesegment, der det stilles krav - enten i dag eller i løpet av kort tid - til at alle leverandører i næringskjeden skal levere bærekraftig? Eller vurderer du å notere deg på børsen? I så fall vil en sirkulærøkonomisk og bærekraftig modell kunne være med å styrke din markedsverdi. 

Den samfunnsøkonomiske gevinsten er både større og mer usynlig på en og samme tid- det er miljøhensynet. Ihht Verdens Naturfond5 ble jordas “bærekraftskonto” brukt opp allerede 22. august i 2020, og dette skjer tidligere og tidligere for hvert år. Vi bruker altså opp jordas gjenbrukbare ressurser tre måneder før året er omme, og da sier det seg selv at vi ikke driver bærekraftig. 

Kan en overgang til en sirkulærøkonomisk modell bidra? Hva om vi gjenbruker de ressurser vi har? Kaster mindre? Tar flere videomøter heller enn å reise på møter? Reiser på kortere ferieturer? Eller skal vi gå tilbake til gamle vaner slik at vi bruker opp ressursene for våre fremtidige generasjoner? 

Så hvordan kan vi endre dette? 

Med hypotesen om en underrapportering av sirkulærøkonomi i norsk næringsliv, hvordan kan vi endre dette? Hvordan kan vi sørge for en rettvisende rapportering og korrekt måling?

De norske myndighetene, EU, FN og andre internasjonale organer stiller flere og flere krav til bærekraft og rapportering knyttet til dette. Dersom du er underleverandør til større selskaper har du trolig allerede opplevd at de stiller krav til deg som en del av verdikjeden. Dette vil fortsette, trolig vil kravene blir større, flere og mer omfattende. 

En annen avgjørende faktor for det grønne skiftet er en ny generasjon, med Greta Thunberg i spissen, som vokser opp. Det er de som er fremtiden. De er bevisst på miljø og bærekraft - og det med god grunn. 

En siste påvirkning på skiftet er deg som forbruker. Jo høyere bærekraftskrav vi stiller til de produkter og tjenester vi konsumerer, desto større blir behovet for en rapportering, merking av leverandører eller tilsvarende. I tillegg kommer EUs nye klassifiseringssystem6 for bærekraftig finansiering inn fra sidelinjen i en voldsom fart og vil trolig komme til å omfatte SMB-segmentet og ikke bare større selskaper innen få år. Dette fordi

Taksonomien vil gjøre det lettere for investorer å skille mellom bærekraftige investeringer og ikke-bærekraftige investeringer. Dette vil blant annet skape tillit i markedet for grønn finans og hindre såkalt grønnvasking7.

Bankene jobber nå med å tilpasse seg denne nye virkeligheten. 

Regnskap Norge har satt ned en arbeidsgruppe som jobber med en standard rapportering rundt dette, så la oss sette standarden sammen! I “Eat, think & innovate”-foredraget fra Innovasjonsparken i Stavanger 18. november8, ble overgangen til sirkulærøkonomi delt inn i fem steg: Explore - Define - Design - Implement - Improve.

Flere av de norske industribedriftene er allerede på steg fem, og noen har tatt steget videre.  For eksempel har Mo Industripark startet med det de kaller for “sirkulærøkonomi 2.0”. Men om det ligger en underrapportering rundt dette i næringslivet, kan det påstås at vi i Norge er på steg én, og tidlig steg to som helhet. Det er med andre ord mye jobb som gjenstår for å komme seg opp og frem. Regnskap Norges bidrag jobber med “design” og så snart standarden er satt, vil vi nå steg fire - implementeringen. Kast deg med på reisen!

Azets’ bidrag 

Den sirkulærøkonomiske rapporteringen trenger ikke være 20 sider hvert kvartal, men kan tas ned på et nivå som er tilpasset alt fra store bedrifter til mellomstore og små i SMB-segmentet. I Azets Group er vi 6500 ansatte med over 120.000 kunder fra ulike bransjer, kulturer og deler av verden. Dette gir oss en bred kompetanse og en unik vinkling. I Norge er vi spredt over hele landet, og sitter tett på kundene med en dag-til-dag-kjennskap til deg og ditt regnskap. Dette samlet gir oss en spesiell mulighet til å kunne, i samarbeid med deg som kjenner selskapet ditt best, hjelpe deg og din bedrift til å utnytte fordelene du kan få av en mer sirkulærøkonomisk tankegang. For enkelte vil dette si en omstilling fra produsere, bruke og kaste, til gjenbruk, modifisering og reparering, mens for andre vil det si å frigjøre ressurser for å styrke andre, mer bærekraftige områder i selskapet, tenke nytt, eller tilby ekstratjenester for å kunne utnytte ressurser og forbruksmateriell gjennom hele prosessen. 

Videre kan vi hjelpe deg med å se på leverandørene dine, og se om din verdikjede driver bærekraftig. Vi kan også se på muligheter for å involvere dine kunder i en sirkulær modell. I din årsrapport, som vi allerede hjelper deg med, er det god plass til å rapportere hva din virksomhet gjør innenfor bærekraft, det være seg redusert reiseaktivitet, reduksjon i avfall fra bedriften, strømforbruk, mm. Kanskje kan det dukke opp nye forretningsmuligheter i kontaktnettverket ditt av leverandører og kunder? Det å involvere og kultivere det økosystemet som du er en del av, kan vise seg å være en svært lukrativ investering. Les mer om våre tjenester.

I en artikkelserie kommer vi til å se nærmere på tiltak, lovendringer, og insentiver som hjelper oss over i en sirkulærøkonomisk fremtid. 

Det grønne skiftet er her. Er du skodd godt nok for det?

 

 

 

 

___________________________________________________________

Kilder:

1: https://www.circularity-gap.world/norway

2: https://www.circularity-gap.world/2021

3: https://www.nrk.no/kultur/slosesjokket-1.15293289

4: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2020/jan/veikart-for-sirkular-okonomi-2019/id2691183/

5: https://www.wwf.no/nyheter/earth-overshoot-day

6: https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/bransjeaktuelt/eus-barekraftslov-kan-treffe-sma-og-mellomstore-bedrifter-hardt/

7: https://www.regjeringen.no/contentassets/80cf647e1f1a4f029b7b6d58590bebec/horingsnotat-om-gjennomforing-av-eu-regler-om-barekraftig-finans.pdf-l2350965.pdf

8: https://vimeo.com/480808722

Om Harald Ratchje og Stina Engesbakk

Harald er leder for region Midt-Norge og er mer enn normalt opptatt av strategi, teknologi og mennekser - og har nylig gjennomført Miljøstyringssertifisering for Azets. Stina er seniorrådgiver i SME-teamet i Azets. Her hjelper hun kunder med små og store problemstillinger.