For kort tid siden kom en høyesterettsdom som slo fast at reisetiden for en politimann skulle regnes som arbeidstid. Har du lest om dette i media og lurt på om denne dommen vil påvirke regler og kostnader for reisetid i din virksomhet? Her kommer en forklaring på reglene og hva jeg mener du bør gjøre.
Reisetid er når en ansatt må reise fra sitt faste arbeidssted til et annet sted for å utføre arbeidet sitt. Det kan være alt fra besøk i andre avdelinger i virksomheten til arbeid ute hos kunde. *
Regelen for reisetid står tydelig forklart i forarbeidene til Arbeidsmiljøloven; reisetid som skjer utenfor den ansattes alminnelige arbeidsdag er ikke å regne som arbeidstid. Slik reisetid gir ingen rett til lønn eller avspasering, med mindre man har avtalt dette i ansettelsesavtaler, personalhåndbøker eller tariffavtaler. Forarbeidene sier at reisetid kun skal regnes som arbeidstid når den ansatte «blir pålagt plikter slik at vedkommende likevel må sies å stå til arbeidsgivers disposisjon».
Dette betyr at en ansatt som har sitt faste arbeidssted i Bergen og må reise til Stavanger for et kundebesøk antagelig vil benytte sin fritid på denne reisetiden. Om reisen kan gjennomføres innenfor arbeidstiden vil det selvsagt regnes som arbeid.
I den aktuelle saken var det snakk om reiser på 1 til 3 timer fra politimannens faste arbeidssted til andre politikontor grunnet oppdrag. Politimannen hadde allerede fått godtgjørelse for reisene, men det var ikke regnet som arbeidstid. Hva er så forskjellen på dette? Jo, i det reisetid blir regnet som arbeidstid trer reglene for minste hviletid og maksimal arbeidstid inn. Så lenge dine ansatte ikke arbeider turnus/skift eller har avvikende avtale i personalhåndbok eller tariffavtale er dette reglene:
- Alminnelig arbeidstid pr dag er 9 timer og pr uke 40 timer.
- Arbeid utover alminnelig arbeidstid skal gi overtidsgodtgjørelse på minst 40% av timelønn.
- Overtidsarbeid må ikke overstige 10 timer på en uke, 25 timer i løpet av 4 uker eller 200 timer i løpet av et år.
- Ansatte skal ha minimum 11 timer sammenhengende hvile i døgnet og 35 timer i løpet av 7 dager.
Vi kan oppsummere reglene så langt:
- Reisetid som skjer utenfor alminnelig arbeidstid regnes ikke som arbeidstid. Eventuell lønn/ godtgjørelse for denne tiden må følge av tariffavtale eller egne avtaler i bedriften.
- Arbeidstid er den tiden der den ansatte står til disposisjon for virksomheten. Det er en rekke regler for arbeidstidens maksimale lengde mm.
Høyesterett ba EFTA-domstolen om hjelp til å tolke begrepet «arbeidstid» i EØS sitt Arbeidstidsdirektiv. EFTA svarte at tre vilkår måtte være tilstede for å kunne kalle noe «arbeidstid»:
- Den ansattes reisetid må være en nødvendig del for at den ansatte kan utfylle sine arbeidsoppgaver/plikter.
- Den ansatte må i reisetiden stå til arbeidsgivers disposisjon. Her har ikke intensiteten i arbeidet eller komforten på reisen noen betydning, men man ser på om den ansatte er forpliktet til å følge arbeidsgivers instrukser og dermed må sies å være til arbeidsgivers disposisjon.
- Den ansatte må være i arbeid. Med dette menes at den ansatte må være forpliktet til å utføre reisen for å gjennomføre sine arbeidsoppgaver og den ansatte må derfor sies å være «i arbeid» under reisen.
EFTA- domstolens tolkning hadde stor betydning for Høyesteretts avgjørelse. I den konkrete saken kom Høyesterett imidlertid til at reisene ikke kunne regnes som overtid, selv om det ble beregnet som arbeidstid. De mente at man må vurdere hvilken aktivitet som gjøres under reisen og på bakgrunn av det avgjøre om tiden også skal regnes som overtid. Eksempel: Om man tar toget og sitter passivt hele veien vil det ikke gi overtid, men om man jobber på toget vil det antageligvis gi rett til overtid.
Hva betyr det så for din virksomhet at Høyesterett konkluderte med at reisetid er arbeidstid? Svaret er at det per i dag ikke er noen lovendring og at dere i utgangspunktet skal forholde dere til Arbeidsmiljøloven slik som tidligere. Det betyr at reisetid som utføres utenfor den alminnelige arbeidstiden ikke gir rett til lønn eller avspasering. Saken tok likevel opp et viktig spørsmål, hva er egentlig praksis i din virksomhet? Har du stilt deg spørsmålet om dere har en fair praksis for deres ansatte?
Her er noen tips til dere som ikke har egne regler for reisetid i dag:
- Sjekk hva som gjøres i din virksomhet, behandles reglene likt mellom ulike ansatte og avdelinger?
- Vær ærlig ved ansettelse til stillinger der reisetid må påregnes, slik at dine ansatte vet at en del fritid vil gå med på reiser.
- Ansatte som må reise en del bør ha en lønn som reflekterer dette.
- Det er fullt mulig å etablere egne regler der dere godtgjør reisetid ved lønn, avspasering eller andre godtgjørelser.
- Lag tydelige regler i personalhåndboken deres.
I Azets arbeider et team med HR rådgivere som har god kompetanse på regler for reisetid og utarbeidelse av personalhåndbøker.
* Er dere i bygg- og anleggsbransjen er det etablert egne regler for oppmøtested og reisetid i tariffavtaler.
