Få ned sykefraværet med disse tipsene
Nordmenn har høyere sykefravær fra arbeidsplassen enn kollegaene i nabolandene. En rapport fra Arbeids- og sosialdepartementet i 2014, viser at kvinner har høyere fravær enn menn, at sykefraværet stiger med de ansattes alder, at fast ansatte har høyere fravær enn midlertidig ansatte og at de minste virksomhetene har lavest fravær.
Se hvordan Azets kan hjelpe deg med håndtering av sykefravær
Slik bidrar du til å redusere sykefraværet
Debattene om hvorfor sykefraværet er høyt, går både ofte og høylytt. Det er mange ulike måter å forklare fraværet på. Rent teoretisk kan vi snakke om ulike forklaringsmodeller, som for eksempel medisinske, sosiologiske og økonomiske. Men hvordan skal du forholde deg til dette som arbeidsgiver?
Flere studier tyder på at arbeidsmiljøet er viktig for fraværsnivået i bedriften. Hvilke aspekter ved arbeidsmiljøet som er viktigst, finnes det derimot ikke et fasitsvar på. Du må også forholde deg til flere lovpålagte plikter med tanke på hvordan sykefraværet skal håndteres.
"En mindre bedrift med få ansatte er sårbar og kan bli svært skadelidende dersom ansatte er langtidssykemeldte."
Snakk gjerne med en rådgiver og få tips til hvordan du kan løse kritiske fraværssituasjoner.
Dette må du huske på
En liten bedrift med få ansatte kan potensielt lide stor skade hvis en ansatt blir langtidssykemeldt. Å sette bort deler av økonomifunksjonen kan bidra til å lette bekymringene om sykdom og fravær i ferieperioder.
Det finnes flere lovfestede krav til hva du som arbeidsgiver må gjøre ved sykefravær hos dine ansatte. Kravene er satt opp med mål om å få den sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Følgende punkter skal derfor være like mye til hjelp for deg, som de er å betrakte som plikter:
1. For det første har du som arbeidsgiver ansvar for forebygging og hindring av arbeidsrelatert sykdom.
Kort fortalt, så er det din jobb å organisere arbeidet slik at dine ansatte kan være like friske når de drar fra jobb som når de kommer. Alle virksomheter må ha system og rutiner for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det skal også tilrettelegges for ansatte med ulike helseutfordringer, slik at de kan holde seg i arbeid.
2. Sett opp en oppfølgingsplan sammen med den sykemeldte så fort som mulig
Hvis en av dine ansatte blir sykemeldt, skal dere i samarbeid sette opp en
oppfølgingsplan for hvordan vedkommende raskest mulig kan komme seg tilbake på jobb. Dette skal settes i gang så tidlig som mulig, og være klart senest fire uker ut i sykemeldingsperioden.
Oppfølgingsplanen skal inneholde:
- En vurdering av den ansattes arbeidsoppgaver og -evner
- Relevante tiltak fra deg som arbeidsgiver
- Hva slags bistand som er aktuell, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten og NAV
- Plan for videre oppfølging
3. Deretter er du pålagt å kalle inn den sykemeldte til et dialogmøte.
Dette skal skje innen syv uker etter sykemeldingen. For at arbeidstakeren fortsatt skal ha rett til sykepenger etter åtte uker, må han eller hun forsøke seg på såkalt arbeidsrelatert aktivitet. NAV kan gi unntak fra regelen ved tungtveiende medisinske grunner eller hvis arbeidsgiver kan dokumentere at tilrettelegging ikke er mulig.
4. Senest etter 26 uker med sykemelding, vil NAV kalle inn til et dialogmøte.
Som arbeidsgiver er det ditt ansvar å sende inn en oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest en uke før dette møtet. Målet med dialogmøtet, er at dere skal vurdere hvilke muligheter som finnes for enda bedre tilrettelegging på arbeidsplassen, og eventuelt hvilke andre alternativer som kan være aktuelle.
Maksimal tid for sykepenger er ett år. Det betyr at senest innen ett år, skal NAV ta en ny vurdering av saken.
5. Som arbeidsgiver skal du sette i gang konkrete tiltak som er realistiske for din ansatte å gjennomføre.
Tiltakene skal gjøre det mulig for ham eller henne å utføre oppgavene sine helt eller delvis, eller eventuelt kunne prøve seg på andre arbeidsoppgaver.
Relevante tiltak kan ifølge Arbeidstilsynet være:
- Fysisk eller ergonomisk tilrettelegging
- Endring av arbeidstid, tidskrav, tempo
- Omorganisering av arbeidet, rutiner eller funksjoner
- Omplassering til annet arbeid
- Anskaffelse/tilpasning av teknisk utstyr
- Endring/nye arbeidsoppgaver
- Opplæring/omskolering
Som bedriftseier eller -leder er det lett å skyve utfordringene med høyt sykefravær foran seg. Dette er problematikk som er ubehagelig og vanskelig å løse. De økonomiske følgene for bedriften kan bli store. Utbyttet ved å ha en samarbeidspartner som sørger for at et system er på plass, at gode rutiner opprettes og som kan gi løpende råd, er ofte svært undervurdert.
"De økonomiske følgene for bedriften kan bli store."
Den sykemeldte må også bidra
Husk at din ansatte også har plikt til å hjelpe deg med å sette opp og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom han eller hun ikke gjør dette, vil du som arbeidsgiver bli fritatt dine plikter i forbindelse med planen. Dette er fordi planen forutsetter en dialog mellom dere.
Arbeidsplassen er det viktigste stedet for forebygging og oppfølging av sykefravær. Selv om du har ansvaret, kan du sette ut mye av det rene papirarbeidet til andre, slik at du frigjør verdifull tid.
Last ned vår sjekkliste for oppfølging av sykemeldte