Kryptovaluta og andre buzzord enkelt forklart
Kryptovaluta er en valutaform. Det er ikke snakk om fysiske penger, men heller en serie med koder. Gresk, sier du? Eller ikke så ulikt den valuta vi har i dag?
Kryptovalutaen er bygd opp av en blokkjede (blockchain) – en kjede med informasjonsblokker, knyttet sammen med hasher, og hver node i kjeden er med på å sikre informasjonen for å styre blokkjeden i nettverket. Eller på norsk: Byggeklosser med innkapslet informasjon lagt i en kjede der hver enkelt bruker av klossene er med på å bekrefte innholdet. Blokkene knyttes sammen med to nøkler – en fra foregående blokk og en fra påfølgende blokk – som i et puslespill.
For at det skal komme inn nye blokker, må brukerne i kjeden bekrefte den nye blokken, ved hjelp av en felles referanse ut fra transaksjonshovedboken til den aktuelle kryptovalutaen. I vanlig valuta er transaksjonshovedbøkene noe bankene sitter på som mellomledd i en transaksjon, men for kryptovaluta er denne åpen og tilgjengelig for brukere av valutaen.
Det betyr at du som sluttbruker har tilgang til all historikk selv, og kan velge å bekrefte eller avslå nye transaksjoner. I en kjede vil hver node som bekrefter transaksjoner ha tilgang til alle transaksjoner og blokker. Og alle blokker inneholder en unik signatur, fra blokken som kom før dem. Dette gjør at det er tilnærmet umulig å forfalske en transaksjon – en desentralisert sikkerhetstjeneste i beste velgående!
Men hvordan er dette knyttet til kryptovaluta?
Se på valutaen som lønn for nodene som sitter og «jobber» i blokkjeden. Og verdien på valutaen styres som alt annet i en velfungerende markedsøkonomi – gjennom etterspørsel.
For at en inntrenger skal kunne bryte seg inn i nettverket, må personene knekke seg inn i alle datamaskinene til alle brukerne i hele blokkjeden. Derfor er kjeden sterkere jo flere brukere som er pålogget, og det har per i dag ikke vært noen vellykkede innbrudd i kjeder bak kryptovalutaen. Dette gjør at valutaen er betydelig tryggere enn råmetaller, fysiske penger eller andre betalingsløsninger i dag. I tillegg slipper man tredjeparten som man er avhengig av i dag, som for eksempel banken, Paypal eller andre løsninger.
Det gjør at overføring over landegrensene er enklere enn tidligere. Bankene har vært avhengige av betydelig merinformasjon ved overføringer, mens andre løsninger er kostbare i sammenligning. Overføringen av kryptovaluta har en mye lavere transaksjonskostnad. Transaksjonshovedbøkene i kryptovalutaen er offentlig og distribuert til brukerne – den samme informasjonen som bankene sitter på i dag.
To veier til kryptovaluta
Det finnes to hovedmetoder for å skaffe seg kryptovaluta. Den første er mining. Dette sammenlignes med utvinning fra gruver der noden «graver» frem koden for hver valuta. Dette sammenlignes med den litt mer kjente kryptografien. Har du lest «Engler og demoner» og «Da Vinci-koden», har du sikkert hørt om dette før. Det er en gammel metode der en lang kode/algoritme er laget mellom to parter for å skjule informasjon fra tredjepart.
Teorien bak kryptovaluta er lik, og mining går ut på å knekke disse kodene. Hvor stor muligheten er for å løse logaritmen, er avhengig av oppbyggingen – noen går på datakraft og andre på innsats, uten å gå dypere inn i dette.
Den andre metoden er å kjøpe virtuell valuta på gitte markedsplasser. Dette fungerer på lik linje som flere andre markedsplasser: opprett bruker, og enten sett inn penger, eller betal direkte med bankkortet.
Fordeler og ulemper med kryptovaluta
Fremsnakkerne er klar i sin tale, og det samme er skeptikerne. Men slik var det også med sjekkheftet, med bankkortet, med PayPal eller Vipps – og nå med kryptovaluta.
Begge sider har rett. Det er både fordeler og ulemper. Kryptovaluta er ekstremt sikkert og umulig å forfalske per i dag. Det er raskt og globalt, og kostnaden er minimal. På den andre siden er det vanskelig å fremskaffe oversikt over flyten, noe som gjør det vanskelig for nasjonaløkonomien. I tillegg er det et problem knyttet til anonymiteten i transaksjonen, som gjør det vanskelig å spore for myndighetene.
Problemstillingene blir da mange. Selv om vi vet lite om hva som skjer fremover på området, kan vi være sikre på at det vil komme systemer eller åpninger som gjør myndighetenes og bankenes jobb enklere når det gjelder gjennomsiktigheten i hver og enkelt transaksjon. Videre er ikke kryptovalutamiljøet interessert i å forbindes med ulovlig aktivitet, og vil trolig ikke hindre en utvikling der transaksjonene ikke er helt anonyme.
Av disse årsakene forventer undertegnede en klarere ramme og enklere regelverk i løpet av kort tid. Det er allerede utarbeidet retningslinjer, kommet uttalelser og tilsvarende slik at man har en ramme å forholde seg til i forbindelse med rapportering av sin egen eller selskapets beholdning av kryptovaluta.
Lite er sagt med klar tale, så en viss uklarhet foreligger enda, men her regner vi med at en skjønnsmessig vurdering gjøres fortløpende og beste praksis fungerer som retningsgivende.
Hvordan skal kryptovaluta behandles?
Det har vært en diskusjon rundt valutabegrepet og hvorvidt dette er å anse som finansiell aktivitet som skal registreres i henhold til dette.
Skattepliktig inntekt defineres i Skatteloven § 5-1 første ledd som «enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet […]». At det er skattepliktig inntekt, er det ingen tvil om. Men hvor, hvordan og andre tilknyttede spørsmål har vært stilt, og etter hvert gitt svar på av Skatteetaten. I samme sammenhenger skal man også ha fradrag for «kostnad til inntekts ervervelse», som betyr at transaksjonskostnaden skal komme til fradrag i beregning av gevinst/tap.
Definisjonen
Skatteetaten har definert kryptovaluta som et formuesobjekt. Verdien på dette fastsettes 1. januar etter regnskapsåret. Den kan således sammenlignes med en markedsbasert aksje, der man tar verdijusteringen minst en gang hvert regnskapsår. Regnskapsmessig kan vi ikke se noen grunn til å avvike fra Skatteetatens standard. Derfor bør den regnskapsmessige behandlingen tilsvare den skattemessige.
Formuen
I og med at Skatteetaten allerede har definert valutaen som formuesobjekt, tilsier dette at det skal beregnes formue ut ifra verdien. Det vil si at du skal oppgi valutaen som en del av formuen, og verdsettelsen skjer 1. januar etter gjeldende regnskapsår. På Skattemeldingen skal dette inn i post 4.5.4 (Annen skattepliktig formue). Her brukes sluttkursen fra markedsplasser der det handles med den aktuelle virtuelle valutaen og den offisielle kursen mellom USD (som ofte benyttes i verdsettelsen av kryptovaluta) og NOK.
Regnskapsmessig er det ingen grunn til å avvike retningslinjene fra Skatteetaten, så verdsettelsen er derfor satt tilsvarende. Har en investor, enten en privatperson eller et selskap, store verdier i kryptovaluta, vil det ofte være ønskelig å justere verdiene flere ganger per år. Da gjøres dette med utgangspunkt i markedsverdiene.
Inntekten
Inntekten fra kryptovaluta er todelt – mining eller verdijustering. Verdijusteringen er variasjonene i verdiene uten endringer i selve beholdningen. Mining er utvidet beholdning gjennom utvinning av valuta.
Mining og realisasjonsgevinst skal begge to klassifiseres som «Annen skattepliktig inntekt» i henhold til Skatteetaten og rapporteres på Skattemeldingen under post 3.1.12 ved inntekt eller 3.3.7 ved fradrag.
Når det gjelder den løpende verdijusteringen mot norske kroner, skal dette anses som en valutagevinst. Her trenger man ikke ta hver valuta for seg, men heller benytte seg av sammenslåingsprinsippet og ta hele porteføljen under ett. Derimot må man sørge for at justeringen er sporbar, og det er derfor viktig å dokumentere verdijusteringen slik at denne kan kontrolleres i ettertid.
Realisasjon
Ut ifra Skatteetatens definisjon, tolkes regelverket slik at kryptovaluta sidestilles med en aksjepost. Det vil da være sannsynlig at realisasjonen av en kryptovaluta følger samme prinsipp – FIFU (først inn, først ut). Det vil si at om du selger, bruker eller bytter kryptovaluta, har reglene bestemt at det er den første du kjøpte som skal realiseres først.
Transaksjonsdokumentasjon
Skatteetaten har satt opp en trepunktsliste i kravspesifikasjonen for dokumentasjon av oppgitte opplysninger i Skattemeldingen. Den ser slik ut:
- Transaksjonslogg/ dokumentasjon over realiserte bitcoins fra formidlere/vekslere med bitcoins adresser
- Dokumentasjon som viser dato for når de solgte bitcoins er anskaffet, minet eller kjøpt inkludert bitcoin-adresser for disse og inngangsverdien.
- Logg fra mining – oversikt over antall minede bitcoins og tidspunktet for innvinning av disse (payout address)
Skatte- og merverdiavgiftsmessig behandling av bitcoins og andre virtuelle valutaer
Ikke så komplisert – eller?
Reglene er klare. FIFU, annen skattbar inntekt og annen skattbar formue, i tillegg til valutajusteringer ved realisasjonstidspunktet. Men antall transaksjoner kan være ekstremt mange. En ting er å kjøpe/mine enkelte bitcoins og la disse stå og godgjøre seg til du én dag velger å realisere hele potten. Men problemet oppstår når dette brukes som en aktiv portefølje i tillegg til en pengebok. Du kan i dag benytte kryptobeholdningen som lommebok, og kjøpe både julegaver, kaffe latte og andre varer og tjenester. I noen tilfeller snakker vi ekstremt mange transaksjoner, hvor porteføljeeier har kjøpt og solgt flere typer valuta, brukt dette til netthandling, og deretter foretatt flere mindre transaksjoner, enten gjennom kjøp og salg, eller mining. Når det er snakk om flere transaksjoner, kan det fort lønne seg å ta kontakt med en profesjonell aktør for å sikre at loggen blir korrekt, verdsettelsene blir gjort i henhold til gitte retningslinjer og at Skatteetaten får tilgang til den dokumentasjonen de mener er tilstrekkelig.
Ufortjent dårlig rykte?
Som en konsekvens av et stadig voksende marked, økt etterspørsel og flere og flere valutaer, vil det være naturlig å anta at Skatteetaten vil se nærmere på dette. Det pågår et samarbeid verden over for å sikre lovligheten rundt kryptovaluta, i tillegg til renvasking av ryktet som de mener er ufortjent dårlig, da noen «sorte får» har gjort at de forbindes med kriminelle miljøer. Finanstilsynet har nylig fastsatt hvitvaskingsforskriften som omfatter temaet og gjør at tilbyderne av kryptovaluta må registreres hos Finanstilsynet. Disse omfattes dermed av rapporteringsplikten til Finanstilsynet, og viser til en innstramming av reglene rundt handel og registrering av kryptovaluta. Dermed kan man anta at flere land innfører tilsvarende innstramminger, i det som tidligere har vært et relativt fritt marked.
Strategisk rådgivning fra Azets
Enten du trenger hjelp til å forstå kryptovaluta eller gode råd om digitalisering: Advisory-teamet i Azets består av spesialrådgivere som brenner for strategisk forretningsrådgivning. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker våre vurderinger.
Del
