Azets' barometer avslører at Norge ligger bakpå med kunstig intelligens

Nye funn fra Azets' barometer viser at norske bedrifter ligger dårligst an i Norden når det gjelder kunstig intelligens i næringslivet.

Til tross for at norske bedrifter rapporterer om KI-bruk på relativt lik linje som internasjonalt, henger man etter sine nordiske naboer på flere nøkkelområder som implementering, investering og kompetanseutvikling. 

Dette er de tydeligste funnene fra barometeret for høsten 2024:

1. Overordnet status for AI-integrasjon

• Ingen integrasjon: 33 % av norske bedrifter har ikke integrert KI, på linje med det internasjonale gjennomsnittet (32 %).
• Tidlige stadier: 30 % befinner seg i utforskningsfasen, noe høyere enn internasjonalt snitt (28 %).
• Delvis integrasjon: Kun 20 % av norske bedrifter rapporterer delvis KI-integrasjon, mot 24 % internasjonalt. Dette tyder på en forsinkelse i å gå fra testing til praktisk bruk.

2. Sektorvise forskjeller

• Produksjon: Fremstår som leder innen KI-adopsjon i Norge. Kun 17 % rapporterer ingen integrasjon, betydelig lavere enn internasjonalt nivå.
• Detaljhandel og helsevesen: Halvparten av virksomhetene i disse sektorene har ingen KI-integrasjon, noe som antyder nøling med å implementere teknologien.
• Finans: Viser solid progresjon og er en av Norges mest fremtidsrettede sektorer for KI.

3. Bedriftsstørrelse og digitalt gap

• Mikrobedrifter (0–9 ansatte) har lav delvis adopsjon (kun 8 %), mens større bedrifter viser høyere adopsjonsnivåer. Dette reflekterer et klart digitalt gap basert på ressurstilgang og kompetanse.

Les om: Norske bedrifter tror på økonomisk vekst

Norges posisjon i det nordiske KI-landskapet

Funnene fra Azets Barometer underbygges av IKT-Norges rapport "Kappløpet i Norden på KI", som fremhever Norges svakere plassering i nordisk sammenheng:

• Lav KI-bruk: Kun 9,2 % av norske bedrifter benytter minst én type KI-teknologi, sammenlignet med 15,2 % i Danmark og 10,4 % i Sverige.
• Manglende KI-kompetanse: Norge har lavest vekstrate i ansettelser av KI-spesialister blant de nordiske landene.
• Lavere investeringer: Norske KI-bedrifter har mottatt 981 millioner USD i finansiering, langt mindre enn Sveriges 1 467 millioner USD.

Disse tallene fremhever Norges behov for å øke både investeringer og kompetanse for å styrke sin KI-aktivitet.

Veien videre: Hva kan gjøres?

For å forbedre Norges posisjon og øke adopsjonen av KI foreslås følgende tiltak:

1. Kompetansebygging: Øke antall studieplasser innen KI og tilby målrettet opplæring til mindre bedrifter.
2. Økonomiske insentiver: Etablere nasjonale støtteordninger for KI-adopsjon, spesielt rettet mot sektorer som detaljhandel og helsevesen.
3. Digital infrastruktur: Utvikle en nasjonal KI-plattform og sikre tilgang til nødvendige verktøy og ressurser for mindre virksomheter.
   
   

Konklusjon: Teknologiens todelte Norge

Azets Barometer peker på et Norge med tydelige forskjeller i KI-utvikling mellom sektorer og bedriftsstørrelser. Mens produksjon og finans leder vei, står mindre bedrifter og sektorer som detaljhandel og helsevesen i fare for å bli hengende etter. For at Norge skal kunne hevde seg i det globale KI-kappløpet, kreves et større fokus på å  styrke kompetanse, investeringer og adopsjon på tvers av næringslivet.

Les våre seks grep for å tiltrekke og beholde topptalenter 

Få hjelp til rekruttering med Azets People! 

Respondenter og metodikk brukt i Azets Barometer 

Vi har spurt bedrifter i Norge, Finland, Sverige, Danmark, Storbritannia og Irland om det nåværende og fremtidige forretningsklimaet. Svarene ble avgitt på en skala fra 1-10. I Azets Barometer andre runde 2024 er det totalt 742 svar i Norge, som er det største antallet respondenter blant deltakerlandene. Respondentene kommer fra et bredt spekter av sektorer og forretningssegmenter. Dataene ble samlet inn via e-postinvitasjoner til kunder og prospekter, samt dedikerte svar fra et markedsundersøkelsespanel.